Mitt virke som ensemblepedagog/ dirigent

Sideinnhold

Historikk
Ensemblepedagog: Det musikalske aspektet ved virket
Ensemblepedagog: Det sosiale og psykologiske aspektet ved virket
Repertoarlister


Historikk

10923584_10155029689795062_980139699673737948_n

Det å instruere ensembler har vært en del av hverdagen min helt fra tidlig i tenårene og frem til i dag. Helt siden jeg begynte å spille som barn har ensembleledelse fascinert og interessert meg, og interessen gikk tidlig over i en vedvarende lidenskap. Å arbeide med partiturlesing og intepretasjon, å planlegge og gjennomføre effektive og motiverende prøver, å jobbe med å få musikantene til å yte sitt beste, å arbeide med det musikalske og det sosiale samspillet i ensemblet, å få lov til å dele den gleden jeg selv har hatt og har ved å lage musikk sammen andre: alt dette gjør ensembleledelse til et felt som aldri er kjedelig, og som appelerer sterkt til meg.

Jeg begynte som aspirant- og juniorkorpsinstruktør i skolekorpset mitt, Tanum og Jong skolekorps i Bærum da jeg var 14 år. Parallelt med at jeg tok min bachelorutdannelse, instruerte jeg aspirant- og juniorkorps og dirigerte skolekorps i Oslo og Bærum. Etter avlagt bachelorgrad flyttet jeg til Tromsø, og fortsatte mitt virke som ensemblepedagog her: Det første året i nord instruerte og dirigerte jeg juniorkorps, skolekorps og generasjonskorps, både med janitsjar- og brassbesetning. Etter et år fikk jeg jobb som dirigent før Tromsø orkesterforenings janitsjarkorps, et godt amatørkorps som blant annet deltar årlig i NM for janitsjarkorps (2.divisjon). Gjennom å dirigere dette korpset har jeg fått kjennskap til mye av standardrepertoaret for amatørkorps, både når det gjelder originalskrevet musikk og mye spilte transkribsjoner. Parallelt med å dirigere «janitsjaren» arbeidet jeg med generasjonskorpset Skittenelv musikkorps, i tillegg til å ha utstrakt seminarvirksomhet med andre korps og ensembler i Troms.

I 2010 fikk jeg stillingen som dirigent og musikalsk leder i Tromsø Byorkester, og gjorde dermed et hopp fra amatørkorps til amatørorkester. I de senere år har jeg primært dirigert amatørorkester, samt ensembler av ulike slag ved arbeidsplassen min, Musikkonservatoriet i Tromsø. Jeg har fått gleden av å dirigere alt fra Tchaikovskysymfonier og operaforestillinger til Bartóks bratsjkonsert og Mahlers Ruckertlieder, og har vært innom mye av orkesterlitteraturens kjernerepertoar. Jeg har også vært med på å rekonstruere og fremføre Frithjof Andersens Utferdsdråpa, et nordnorsk verk for orkester, mannskor og barytonsolist.

Det siste halvannet året har jeg også fått erfaring med å dirigere guttekor, gjennom min stilling som hørelærepedagog for Ishavsguttene i Tromsø. Selv om jeg ikke er korets primære dirigent, inngår det i arbeidsforholdet å dirigere guttene ved ulike anledninger.

 

Skjermbilde Maria og guttene

Ishavsguttene og jeg, julekonsert 2016

 

Om meg som ensemblepedagog

Arbeidet som ensemblepedagog foregår på flere plan. I det følgende vil jeg beskrive mitt ståsted og mine refleksjoner rundt den delen av virket som dreier seg om det musikalske, og jeg vil også komme inn på mine tanker rundt den psykologiske siden av jobben.

Ensemblepedagog: Det musikalske aspektet

Som ensemblepedagog ønsker jeg å få gruppen til å klinge best mulig. Noen metoder egner seg for å få et godt resultat kjapt, og kan være nyttige om det som trengs er en «quick fix», for eksempel rett før en konsert. Om målet er å utvikle gruppen til å bli et ensemble som presterer jevnt og godt, kan det være andre metoder som er de mest velegnede. I den foreliggende teksten beskriver jeg begreper og prinsipper som ligger til grunn for min ensembleundervisning, med tanke på å bygge et ensemble som holder et stabilt og godt musikalsk nivå.

Bevissthet og ansvarliggjøring er sentrale begrep i når jeg arbeider med ensembler. Jeg ønsker at musikantene skal være bevisst på sin rolle i helheten, for så å kunne ta ansvar for denne rollen. Konkret innebærer dette at de må vite om de har melodi, bass eller mellomstemme, om de skal ligge i forgrunnen eller bakgrunnen av lydbildet, hvem de skal lytte etter for å intonere og for å bidra til god balanse, med mer. Jeg ønsker også at de skal ha bevissthet rundt musikkens karakter, og rundt hvordan de kan skape denne karakteren gjennom spillet sitt. Dessuten mener jeg at det er nødvendig med bevissthet rundt hva en frase er, og hvordan en frase kan formes på ulike måter.

Jeg mener at arbeidet med bevisstgjøring bør basere seg på musikalsk aktivitet og musikantenes egenopplevelse. Derfor forsøker jeg å tilrettelegge for bevisstgjørende aktivitet i prøvesituasjonen, og min rolle som dirigent blir i større grad å hjelpe musikantene med å trekke konklusjoner enn å gi dem fasitsvar. Sang er et viktig verktøy, det samme er bevisst lytting. Jeg vektlegger at musikantene er i aktivitet så mye som overhodet mulig i løpet av en prøve.

I innstuderingsfasen av et verk mener jeg at prinsippet om å gå fra helhet til detalj er grunnleggende. Jeg ønsker at musikantene skal vite hvilken form og struktur stykket har, hvor de ulike formdelene kommer, hvilke karaktér de ulike delene har, hvor stykkets kontrasterende elementer er å finne, etc. Med bevissthet rundt helheten mener jeg at det er enklere for hver musikant å finne sin plass i sammenhengen, å forstå sin rolle i samspillet, enn om arbeidet starter med fokus på enkeltdeler og detaljer.

Etter å ha jobbet med et stykkes helhet, ønsker jeg å styre oppmerksomheten over på hver formdels musikalske egenart. I dette arbeidet vil arbeid med frasering, dynamisk oppbygging og  karakterspill stå sentralt. I neste fase vil det være naturlig å se på detaljer der det trengs, eksempelvis kan dette bestå i å balansere lydbildet, renske opp i intonasjonsproblemer, med mer. Jeg synes det er svært viktig at hovedfokus er på helhet, musikalsk egenart og musikalsk oppbygning, og ikke på detaljer. Min erfaring er at et sterkt detaljfokus gjør musikantene usikre. De slutter gjerne å fokusere på frasering, linjespill og indre forestilling av det musikalske forløpet, til fordel for en teknisk detaljkontrollering. Utfallet kan fort bli det motsatte av hensikten, eksempelvis at klangen i ensemblet blir hard, lydbildet blir statisk, og intonasjonen blir dårligere.

Som hørelærepedagog må jeg også understreke betydningen av å integrere gehørutvikling i ensembleundervisningen. Dette er viktig både for enkeltmusikantenes utvikling og for ensemblets utvikling, spesielt fordi det gjør den enkelte deltaker til en mer kompetent og bevisst lytter, og fordi et godt gehør er en forutsetning for å lage indre forestillinger av musikken som skal spilles. Som en del av mitt virke som hørelærepedagog, utvikler min kollega Hilde Blix og jeg bloggen På Øret. Bloggen er en inspirasjonsblogg for ensemblepedagoger, og målet med den er å sette fokus på gehørutvikling i ensembleundervisning.

 

 

Ensemblepedagog: Det sosiale og psykologiske aspektet

For å få en musikant til å yte sitt beste, er det noen rammebetingelser som må være tilstede. Musikanten må føle seg trygg nok i situasjonen og i felleskapet til å tørre å prøve, selv om det alltid vil være en risiko for ikke å få til umiddelbart. En slik trygghet kan ikke være tilstede uten at mestringsopplevelser og godt læringsklima ligger til grunn.

Jeg mener at trygghet, motivasjon og godt læringsklima skapes best med en sosialkonstruktivistisk pedagogikk. I en slik pedagogikk bygger ensemblepedagogen på musikantens iboende kunnskap, og dirigentens rolle er å hjelpe musikanten til å nå lengre ut mot i sitt fulle potensial (se proksimal utviklingssone, sosialkonstruktivisme). Å ta utgangspunkt i det musikanten allerede kan, og bruke dette til videre læring, gjør det mulig å legge til rette for situasjoner der musikanten opplever mestring og trygghet i forhold til eget nivå. Dette, i kombinasjon med et gjennomgående positiv og oppmuntrende holdning til musikantenes prestasjoner, fører oftere til mestringsfølelse enn en streng og korrigerende pedagogikk, der frykt for å ikke spille bra nok kan bli den drivende motivasjonen.

Hver musikant må også få utfordringer, i motsatt fall vil prestasjonsmotivasjonen fort kunne dale. Jeg forsøker som ensemblepedagog å finne en balansegang mellom mestring og utfordring, mellom å la musikanten være i og utenfor komfortsonen, mellom å stille krav og gi anerkjennelse. Det vanskelige i den sammenhengen er naturligvis å gi utfordringer ut fra hver enkelt musikants evner og forutsetninger. Det forutsetter god kjennskap til hver musikant, og det krever vilje og ferdigheter i å tilrettelegge og differensiere. Ingen skal kastes ut i utfordringer de er dømt til å mislykkes med, men alle skal få muligheten til å strekke seg og utvikle seg.

En av dirigentens viktigste oppgaver er å skape engasjement. Jeg tror engasjement oppstår som en følge av mestring, ved å spille variert og fint repertoar som klinger godt for besetningen, ved at alle sees og inkluderes – både av dirigent og av ensemblets øvrige medlemmer, ved at alle får utfordringer de har mulighet til å mestre, og ved at dirigenten selv formidler musikkglede og engasjement! Det å gjøre prøvene effektive er også viktig, slik at instrumentgrupper slipper å sitte passive over lengre tid. For å få prøvene så effektive som mulig, er jeg nøye med å planlegge tidsbruk og arbeidsmetoder i forberedelsene til hver prøve.

31710_10150162371735062_473312_n
TOF janitsjaren og meg en 17.mai-konsert i Tromsø

Kort oppsummert er jeg som ensemblepedagog opptatt av musikalsk bevisstgjøring, ansvarliggjøring av den enkelte musikant, balanse mellom mestring og utfordring, og – aller viktigst – å formidle musikkglede!

Repertoarlister

De vedlagte repertoarlistene inneholder oversikt over de mest sentrale verkene jeg har dirigert:

Repertoarliste orkester

Repertoarliste korps