Om meg som dirigent og ensemblepedagog

Ishavsguttene i Tromsø og jeg, julen 2016

Musikalsk bevisstgjøring

Hva skal til for å få et ensemble til å klinge godt?

Dette enkle spørsmålet har som regel komplekse svar. I den foreliggende teksten beskriver jeg arbeidsmåter og prinsipper som ligger til grunn for mitt arbeid med amatør- og studentensembler, med tanke på å bygge ensembler som holder et godt -og stadig bedre- musikalsk nivå over tid.

Bevisstgjøring og ansvarliggjøring er sentrale begrep i arbeidet. Den enkelte musikant skal være oppmerksom på sine roller og funksjoner i den musikalske helheten, og trenes til å ta ansvar for egne roller. Dette innebærer arbeid i fellesskap med å utvikle bevissthet rundt hvem i ensemblet som har melodi-, bass- eller mellomstemme, hvor fremtredende i lydbildet den enkelte skal være, og hvem de ulike utøverne skal lytte til for å intonere og for å bidra til god balanse. Jeg vektlegger også å jobbe jevnlig med musikantenes evne til frasering og klangbehandling, samt hvordan de kan uttrykke musikkens ulike karakterer gjennom eget spill. Sang og guidet lytting er viktige verktøy i dette arbeidet.

Jeg ønsker å understreke betydningen av å integrere gehørtrening i ensembleundervisningen. Dette er viktig for enkeltmusikantenes og for ensemblets utvikling, både fordi det gjør den enkelte deltaker til en mer kompetent og bevisst lytter, fordi det styrker musikantenes evne til å forstå notesystemet, og fordi det styrker deres generelle musikalske bevissthet.

Arbeidet med nytt repertoar -fra helhet til detalj

Prinsippet om å gå fra helhet til detalj ligger til grunn i innstuderingen av repertoar. Når ensemblet starter sitt arbeide med et nytt verk, ønsker jeg at musikantene raskt skal kjenne til hvilken form og struktur stykket har, hvor de ulike formdelene kommer, hvilke karaktér de ulike delene har, hvor stykkets kontrasterende elementer er å finne, etc. En slik helhetlig innfallsvinkel kan bidra til større musikalsk oversikt og forståelse, og kan gjøre det enklere å kjenne til egen rolle i helheten.

Når musikantene kjenner til stykkets form og oppbygning, rettes oppmerksomheten mot de ulike formdelene og deres musikalske egenart. Nå vil arbeid med karakterspill, dynamisk oppbygning og frasering stå sentralt, såvel som bevissthet rundt satstype og musikantens rolle i denne.

Når stykket er godt kjent for musikantene, vil det være naturlig og nødvendig å jobbe med detaljer og samspillsmessige utfordringer som gruppeklang, intonasjon, presisjon etc. Min erfaring er at et sterkt detaljfokus tidlig i innstuderingsprosessen gjør at musikantene kan miste fokus på musikalsk forståelse, frasering, karakterspill og lytting. Jeg etterstreber derfor å vente med denne delen av arbeidet til repertoaret begynner å «sette seg».

Å skape gode prøver

For å kunne presetere på sitt beste i et ensemble, må musikantene føle seg så trygge i situasjonen og i felleskapet til at de våger å prøve, selv om risikoen for å feile av og til er tilstede. Å skape et trygt og fruktbart klima krever arbeid med gruppen som sosial arena, men det krever også nøye prøveplanlegging der det sørges for balanse mellom mestring og utfordring. Utfordringene må dessuten være av en slik art at musikantene har mulighet til å mestre dem innen overskuelig tid. Som ensemblepedagog bruker jeg mye tid på prøveplanleggingen, slik at prøvene blir varierte, effektive, og har god balanse mellom aktiviteter der musikantene opplever mestring og aktiviteter der de opplever utfordringer.

Dirigentens væremåte under prøven kan ha mye å si for musikantenes trivsel og motivasjon. Mitt mål er å finne en god balanse mellom å stille krav og gi anerkjennelse, og dessuten ha en gjennomgående positiv og inkluderende holdning til musikantene og deres prestasjoner. Jeg ønsker å skape engasjement og spilleglede, og håper at jeg greier å formidle noe av den gleden jeg selv opplever når jeg jobber med musikk.

%d bloggere liker dette: