Mål for undervisningen

Sideinnhold:

Hørelærefagets rolle i musikkutdanning
Mål
Formål
Fagmål
Delmål


I dette kapitlet redegjør jeg for formål, fagmål og delmål som ligger til grunn for min hørelæreundervisning. Et relevant bakteppe for valg av målsettinger for undervisningen, er synet på hørelærefagets rolle i musikkutdanningen. Jeg innleder kapitlet med noen ord omkring dette temaet, før jeg deretter beskriver sentrale mål i emnet.

Hørelærefagets rolle i musikkutdanning

Det fins ulike synspunkter på hva som er hørelærefagets rolle i musikkutdanning. Emnet sees på både som et støttefag til hovedinstrument, og som selve grunnmuren i musikkutdannelsen. Den enkelte lærers- og fagmiljøs syn på fagets funksjon vil kunne ha betydning for emneplanenes utforming og innhold, for målsettingene i faget, og for hva læreren vektlegger i undervisningen.

De forskjellige synene på hørelærefagets plass i utdanningen kan skyldes ulike meninger om følgende spørsmål: Hva trenger en ferdig utdannet musiker å kunne, og hvilke type ferdigheter og kunnskaper bør vektlegges i studiet?

Musikerhverdagen kan være variert og inneholde mange ulike typer arbeidsoppgaver. Dette mangfoldet av potensielle arbeidsoppgaver gjør det vanskelig å forutse nøyaktig hvilke kunnskaper og ferdigheter den blivende musikeren vil få nytte av i sitt fremtidige virke. Noen musikere er ansatt i orkestre eller korps hele sin yrkeskarriere, og vil ha sitt fokus på å spille godt, lytte oppmerksomt, og være en god kammermusiker. Andre arbeider freelance, og bruker store deler av hverdagen sin på å skrive søknader og rapporter for å skaffe til veie prosjektmidler. Mange musikere freelancer også parallelt med å dirigere, undervise, eller komponere og arrangere musikk, arbeid som krever annen type kompetanse enn den som trengs i virket som utøver. Ut fra hvilken yrkessituasjon musikeren har, vil vedkommende trenge ulike verktøy i verktøykassen sin. Siden en musikkstudent sjelden vet hvilke arbeidsoppgaver som venter i fremtiden, kan det være problematisk om utdannelsen er for smal, eksempelvis om den har et for ensidig fokus på studentenes utvikling og fremgang på hovedinstrumentet. Studentene skal selvfølgelig jobbe mot å bli glimrende utøvere, men de trenger også en hel del andre ferdigheter og kunnskaper for å være rustet til livet som yrkesmusiker. Slik jeg ser det, kan hørelæreundervisningen bidra til å gi studentene noe av den ballasten de trenger for å kunne virke i det magfoldige feltet som musikkbransjen utgjør. Det forutsetter at emnet ses på som noe mer enn et støtteemne til hovedinstrument, slik at studentene gjennom undervisningen kan tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som de kan ha nytte av både i utøversituasjoner og i andre typer arbeidsoppgaver. I slikt fall kan emnet bidra til å skape en helhetlig og nødvendig kompetanse hos den blivende musikeren.

Kort oppsummert ser jeg på hørelære som et emne der studentene tilegner seg en musikalsk basiskompetanse som ikke er instrumentspesifikk. Gjennom arbeid med faget utvikles forståelsen av musikk og musikkens oppbygning, forståelsen av skriftspråket vårt: notesystemet, og evnen til å oppfatte, strukturere, beskrive og gjengi musikk. Mitt syn på hørelærefagets plass i musikkutdannelsen gjenspeiles i mine målsettinger for emnet, og kommer også til uttrykk i noen av arbeidsformene jeg anvender.

Mål

Den følgende teksten beskriver formål, fagmål og delmål for hørelæreundervisningen min. Mange av fag- og delmålene som nevnes er å finne i emneplanen for faget. I den forbindelse efinner jeg det relevant å opplyse om at emneplanene er utarbeidet av min kollega Hilde Blix og meg.

Formål

«Et fags overordnede hensikter kan kalles formål. Det er gjerne generelt formulert, og beskriver fagets langsiktige intensjoner» (Hanken og Johansen, 1998:56)

19758169_10158795384520062_767231795_n.jpg

Formålet med hørelæreundervisningen er å gjøre studentene til bedre musikere og musikkarbeidere gjennom å styrke gehøret deres, samt å styrke deres forståelse for musikk gjennom økt bevissthet rundt musikkens grummelementer og arkitektur.

Fagmål

Begrepet fagmål brukes om de overordnede, fagspesifikke målene for undervisningen (Hansen og Johansen, 1998).

De mest sentrale fagmålene som ligger til grunn for min undervisning er:

  • Å styrke evnen til indre forestilling av musikk.
  • Å trene opp forbindelsen mellom det indre gehøret, det konvensjonelle begrepsapparatet og notesystemet.
  • Å lære å gjenkjenne, begrepsliggjøre og reprodusere musikalske grunnelementer- og strukturer.
  • Å styrke evnen til strukturering og memorering av musikk.
  • Å skape bevissthet rundt gode arbeids- og øvestrategier i faget, og hvordan disse strategiene kan brukes i annet arbeid med musikk.
  • Tilegnelse av kunnskap om intonasjon.

Delmål

For å oppnå de overordnede målene kan det være behov for å ha delmål i et fag. Disse sier noe om hvilke konkrete sider ved et emne det skal utvikles kunnskap om (Hanken og Johansen, 1998)

Skjermbilde sau2.png
Å kunne lese og gjengi rytmer er et av delmålene i hørelæreundervisning.

Hørelærefaget består av mange små og store delmål. Noen av de er sentrale for å oppnå fagmålene, andre er viktige for å skape et læringsklima som er fruktbart. Listen som følger viser de viktigste delmålene i emnet:

  • Å kunne oppfatte, identifisere og beskrive melodiske, harmoniske og rytmiske strukturer og grunnelementer, både auditivt og gjennom notasjon. Dette innebærer blant annet å kunne lese musikk notert med konvensjonell noteskrift, å kunne lage indre forestilinger av musikk, og å kunne analysere harmoniske forløp.
  • Å kunne gjengi melodiske, harmoniske og rytmiske strukturer gjennom sang, spill og notasjon.
  • Å ha kunnskap om musikalske fenomener og virkemidler, som for eksempel modulasjon.
  • Å kunne oppfatte, beskrive og gjengi flerstemte forløp.
  • Å kunne utføre ulike typer polyrytmer.
  • Å kunne gjenkjenne og behandle ulike taktarter, også irregulære og vekslende taktarter. Dette innebærer også å kunne de ulike taktartenes betoningsmønstre og slagfigurer.
  • Å kjenne til fritonale basisstrukturer, og å kunne oppfatte, identifisere, beskrive og gjengi disse. Dette innebærer også å kunne lese fritonal musikk som inneholder slike strukturer.
  • Å ha teoretisk kunnskap om intonasjon.
  • Å kunne vurdere og tilpasse intonasjon på bakgrunn av kunnskap og praktisk arbeid.
  • Å kritisk kunne vurdere egnes og andres prestasjoner i emnet.
  • Å kritisk kunne vurdere egne arbeids- og øvestrategier i emnet.
  • Å bidra til et godt læringsklima i gruppen ved å være aktiv, tolerant, inkluderende og oppmuntrende.

Hanken og Johansen (1998) og Hiim (1998) viser til tre hovedtyper av mål: kognitive-, psykomotoriske- og affektive mål. Kognitive mål benyttes om mål som dreier seg om tilegnelse av teoretisk kunnskap og utvikling av tankeprosesser, persepsjonsevne, hukommelsesevne, forestillingsevne og resonneringsevne (Hiim, 1998). Psykomotoriske mål, også omtalt som ferdighetsmål, beskriver hvilke motoriske ferdigheter som skal erverves (ibid). Begrepet psykomotorisk henviser til at det forutsettes en mental prosess hos den lærende forut for eller parallelt med den fysiske tilegnelsen av ferdighetsmålet. Affektive mål handler om tilegnelse av normer, holdninger og følelser å gjøre.

Alle tre kategoriene av mål er representert i listen av delmål for hørelæreundervisningen. Å kunne oppfatte, identifisere og beskrive musikalske strukturer, å kunne lese og skrive musikk, å kunne forestille seg musikk innenat, og å tilegne seg kunnskap om fenomener som modulasjon og intonasjon, er målsettinger som hører inn under den kognitive kategorien. Å kunne utføre polyrytmer, taktere ulike taktarter, gjengi musikalske strukturer gjennom sang og spill, er eksempler på psykomotoriske mål. Eksempel på et affektivt mål er å bidra til et godt læringsklima i gruppen. I mange av læringsaktivitetene i emnet jobbes det parallelt med å utvikle kognitiv, psykomotorisk og affektiv kompetanse.