Mål for undervisningen

Gehørtreningsfagets rolle i musikkutdanning

Det fins ulike syn på gehørtreningsfagets rolle i musikkutdanning. Emnet kan betraktes som et støttefag til hovedinstrument, men også som selve grunnmuren i musikkutdannelsen. Den enkelte lærers- og fagmiljøs syn på fagets funksjon vil kunne ha betydning for faglige mål og innhold.

Til grunn for mitt syn på faget, ligger spørsmålet om hva en ferdig utdannet musiker trenger å kunne. Musikerhverdagen kan være variert og inneholde mange ulike typer arbeidsoppgaver. Dette mangfoldet av potensielle arbeidsoppgaver gjør det vanskelig å forutse nøyaktig hvilke kunnskaper og ferdigheter den blivende musikeren vil få nytte av i sitt fremtidige virke. Musikerens arbeidssituasjon, avhengig av om vedkommende er fast ansatt i et ensemble, jobber freelance som artist, underviser, dirigerer, eller gjør en blanding av ulike oppgaver, vil fordre ulike kunnskaper og ferdigheter. En musikkstudent vet ikke hvilke arbeidsoppgaver som venter i fremtiden; dersom utdannelsen har et for ensidig fokus på egenutvikling på hovedinstrumentet, vil dette kunne gjøre studenten dårlig rustet til å møte den mangfoldige yrkeshverdagen som musiker. Gehørtreningsundervisning kan bidra til å gi studentene den faglige ballasten de trenger for å virke i yrkeslivet. Dette forutsetter at gehørtrening ses på som et fag der studentene skal tilegne seg en generell, musikalsk basiskompetanse gjennom utvikling av kunnskap og ferdigheter som de kan ha nytte av både i utøversituasjoner og i andre typer arbeidsoppgaver.

Gehørtreningsfagets mål

I det følgende beskrives formål, fagmål og delmål for hørelæreundervisningen min. Som emneansvarlig er jeg ansvarlig for utvikling og revisjon av emneplanene i faget. Emneplanene som brukes i dag er utarbeidet i samarbeid med kollega Hilde Blix, og gjenspeiler våre syn på målsettinger i faget.

Gjennom arbeid med faget utvikles forståelsen av musikk og musikkens oppbygning, forståelsen av notesystemet, evnen til å oppfatte, strukturere, beskrive og gjengi musikk, kjennskap til musikkens fagterminologi, i tillegg til utviklingen av audieringsevnen.

Formål

19758169_10158795384520062_767231795_n.jpg

Formålet med hørelæreundervisningen er å gjøre studentene til bedre musikere og musikkarbeidere gjennom å styrke gehøret deres, samt å styrke deres forståelse for musikk gjennom økt bevissthet rundt musikkens grummelementer og arkitektur.

Fagmål

Begrepet fagmål brukes om de overordnede, fagspesifikke målene for undervisningen (Hansen og Johansen, 1998).

De mest sentrale fagmålene som ligger til grunn for min undervisning er:

  • Å styrke evnen til indre forestilling av musikk.
  • Å trene opp forbindelsen mellom det indre gehøret, det konvensjonelle begrepsapparatet og notesystemet.
  • Å lære å gjenkjenne, begrepsliggjøre og reprodusere musikalske grunnelementer- og strukturer.
  • Å styrke evnen til strukturering og memorering av musikk.
  • Å skape bevissthet rundt gode arbeids- og øvestrategier i faget, og hvordan disse strategiene kan brukes i annet arbeid med musikk.
  • Tilegnelse av kunnskap om intonasjon.

Delmål

For å oppnå de overordnede målene kan det være behov for å ha delmål i et fag. Disse sier noe om hvilke konkrete sider ved et emne det skal utvikles kunnskap om (Hanken og Johansen, 1998)

Skjermbilde sau2.png
Å kunne lese og gjengi rytmer er et av delmålene i hørelæreundervisning.

Hørelærefaget består av mange små og store delmål. Noen av de er sentrale for å oppnå fagmålene, andre er viktige for å skape et læringsklima som er fruktbart. Listen som følger viser de viktigste delmålene i emnet:

  • Å kunne oppfatte, identifisere og beskrive melodiske, harmoniske og rytmiske strukturer og grunnelementer, både auditivt og gjennom notasjon. Dette innebærer blant annet å kunne lese musikk notert med konvensjonell noteskrift, å kunne lage indre forestilinger av musikk, og å kunne analysere harmoniske forløp.
  • Å kunne gjengi melodiske, harmoniske og rytmiske strukturer gjennom sang, spill og notasjon.
  • Å ha kunnskap om musikalske fenomener og virkemidler, som for eksempel modulasjon.
  • Å kunne oppfatte, beskrive og gjengi flerstemte forløp.
  • Å kunne utføre ulike typer polyrytmer.
  • Å kunne gjenkjenne og behandle ulike taktarter, også irregulære og vekslende taktarter. Dette innebærer også å kunne de ulike taktartenes betoningsmønstre og slagfigurer.
  • Å kjenne til fritonale basisstrukturer, og å kunne oppfatte, identifisere, beskrive og gjengi disse. Dette innebærer også å kunne lese fritonal musikk som inneholder slike strukturer.
  • Å ha teoretisk kunnskap om intonasjon.
  • Å kunne vurdere og tilpasse intonasjon på bakgrunn av kunnskap og praktisk arbeid.
  • Å kritisk kunne vurdere egnes og andres prestasjoner i emnet.
  • Å kritisk kunne vurdere egne arbeids- og øvestrategier i emnet.
  • Å bidra til et godt læringsklima i gruppen ved å være aktiv, tolerant, inkluderende og oppmuntrende.

Hanken og Johansen (1998) og Hiim (1998) viser til tre hovedtyper av mål: kognitive-, psykomotoriske- og affektive mål. Kognitive mål benyttes om mål som dreier seg om tilegnelse av teoretisk kunnskap og utvikling av tankeprosesser, persepsjonsevne, hukommelsesevne, forestillingsevne og resonneringsevne (Hiim, 1998). Psykomotoriske mål, også omtalt som ferdighetsmål, beskriver hvilke motoriske ferdigheter som skal erverves (ibid). Begrepet psykomotorisk henviser til at det forutsettes en mental prosess hos den lærende forut for eller parallelt med den fysiske tilegnelsen av ferdighetsmålet. Affektive mål handler om tilegnelse av normer, holdninger og følelser å gjøre.

Alle tre kategoriene av mål er representert i listen av delmål for hørelæreundervisningen. Å kunne oppfatte, identifisere og beskrive musikalske strukturer, å kunne lese og skrive musikk, å kunne forestille seg musikk innenat, og å tilegne seg kunnskap om fenomener som modulasjon og intonasjon, er målsettinger som hører inn under den kognitive kategorien. Å kunne utføre polyrytmer, taktere ulike taktarter, gjengi musikalske strukturer gjennom sang og spill, er eksempler på psykomotoriske mål. Eksempel på et affektivt mål er å bidra til et godt læringsklima i gruppen. I mange av læringsaktivitetene i emnet jobbes det parallelt med å utvikle kognitiv, psykomotorisk og affektiv kompetanse.

 
%d bloggere like this: