Organisering

Sideinnhold

Oppbygning og vekting
Hørelæregruppene
Undervisningsmengde- og hyppighet
Organisering av undervisningsrommet


I dette kapitlet beskrives organiseringen av hørelæreundervisningen (LyGe) ved Musikkonservatoriet i Tromsø, og organiseringens implikasjoner for min undervisning. Jeg vil komme inn på sentrale rammefaktorer som oppbygning av faget, vekting av faget, størrelse på- og inndeling av studentgruppene, mengde og hyppighet på undervisningen som tilbys, samt organiseringen av undervisningsrommet.

Oppbygning og vekting

LyGe i Tromsø består av tre kurs: LyGe 1a, LyGe 1b og LyGe 2

Lyge 1a går over ett semester, og avsluttes med eksamen til jul første studieår. Dette kurset dreier seg i stor grad om grunnleggende melodi- og rytmelesing og bevisstgjøring/ trening av indre auditiv forestillingsevne, og om å lære arbeidsmåter i tilknytning til disse arbeidsområdene. Gjennom kurset legges det til rette for at alle studenter skal kunne tilegne seg grunnleggende ferdigheter i melodi- og rytmelesing, og at alle kjenner til bestemte strategier og arbeidsmåter i disse ferdighetsområdene. Strategiene og arbeidsmåtene fra LyGe 1a gir et nødvendig fundament for det videre arbeidet med LyGe 1b.

Kurset er vektet med 5 studiepoeng. For de som har hørelære fra musikklinje på videregående skole og/ eller folkehøgskole kan studiepoengene oppleves relativt lettjente, da pensum overlapper pensumet på både videregående skole og folkehøgskole. For studenter som ikke har slik bakgrunn, kan studiepoengene innebære arbeid som i praksis tilsvarer mye mer enn fem studiepoeng. Kurset gjør det allikevel mulig for studenter uten musikklinje på videregående skole eller folkehøgskole å tilegne seg kunnskap og ferdigheter som er nødvendige for å henge med på LyGe 1b. Kurset er også nyttig for studenter med god bakgrunn i hørelære og musikkteori: Avhengig av hvilken  videregående skole eller folkehøgskole studentene har sin bakgrunn fra, vil de kjenne til ulike innfallsvinkler, metoder og strategier til bruk i arbeidet med emnet. I LyGe 1b, der lærestoffet er mer avansert, er det en fordel om alle kjenner til de samme strategiene og innfallsvinklene, at alle har tilegnet seg henskitsmessige strategier, og at de er bevisste hvilke strategier og arbeidsmåter de bruker. I LyGe 1a fokuseres det på læring- og bevisstgjøring av strategier og arbeidsmåter, og kurset danner derfor et nødvendig fundament for veien videre. Jeg synes det er et privilegium at vi i Tromsø tilbyr hørelæreundervisning i hele tre studieår. Vi har mer tid til rådighet enn det som er realiteten de fleste andre studiesteder (Tollefsen, 2012), noe som gir rom til å vie et semester til arbeid med grunnleggende ferdigheter og læring av gode strategier og arbeidsmåter.

LyGe 1b går over tre semestre, med en stor eksamen på slutten av andre studieår. I dette kurset utvides emnets innhold slik at disipliner som fritonalitet, harmonikk, modulasjon, polyrytmikk, skjeve- og vekslende taktarter, samt flerstemmighet blir inkludert. De «nye» disiplinene i emnet er ukjente for de aller fleste studentene. De har ofte liten bevissthet rundt temaer som harmonikk og modulasjon når de lytter til- eller spiller musikk, og kjennskapen til fritonal musikk og musikk som inneholder hyppige taktartsvekslinger er som regel liten. Det gir meg muligheten til, og gleden av, å kunne introdusere studentene for et landskap av fantastisk musikk de fleste av dem ikke kjenner til. Jeg ønsker å gi dem et innblikk i det musikalske mangfoldet som fins, og jeg synes hørelæreundervisningen gir mange anledninger til dette. Valget av eksempelmusikk er derfor et arbeid jeg legger ned mye tid i. I valget av fritonal eksempelmusikk er jeg nøye med å finne verker som gir studentene en forsiktig inngang til et moderne tonespråk. Jeg vektlegger, særlig i starten, å finne musikkeksempler der temaene er sangbare og lett gjenkjennelige, og der det fins biter av tonalitet, slik at musikkopplevelsen ikke blir for abstrakt.

LyGe 1b vektes med 5 studiepoeng. Jeg opplever at studentene generelt synes kurset er interessant og nyttig, men også relativt arbeidskrevende. Tidvis får jeg tilbakemelding fra studenter om at antall studiepoeng samsvarer dårlig med viktigheten av faget, og arbeidsinnsatsen de føler at de legger ned i det. Samtidig klages det på arbeidsmengde først og fremst i oppkjøringen til eksamen, og da har studentene generelt veldig mye å gjøre. Jeg har planer om å gjøre en undersøkelse i løpet av skoleåret 2017/ 2018 for å kartlegge hvor mye tid studentene faktisk bruker på emnet, for på den måten å kunne vurdere om arbeidsmengden jevnt over er for stor, eller om den samsvarer med arbeidsmengden antall studiepoeng tilsier.

LyGe 2 går over to semestre. Emneplanen i LyGe 2 var lenge relativt lik emneplanen i LyGe 1b; emnet siktet mot å videreutvikle ferdigheter ervervet gjennom LyGe 1b. Våren 2017 reviderte hørelæreseksjonen ved UiT emneplanen for LyGe 2 i forbindelse med revisjon av bachelorstudiet i musikkutøving. I den nye LyGe 2-emneplanens innholdsbeskrivelse er det lagt til noen arbeidsområder: Intonasjon, utvikling av helhetlig overblikk over musikalske strukturer, samt bevisstgjøring av øvestrategier. Vi endret også i 2013 vurderingsform fra en eksamen som lignet LyGe 1b-eksamen til mappevurdering. Endringene i vurderingsform og emneplan har ført til at selve kurset har endret seg, og nå fremstår som et kurs med en noe annen profil enn LyGe 1a og 1b.

LyGe 2 vektes på linje med lyge 1a og 1b, altså med 5 studiepoeng. I dette klages det sjeldnere over for stor arbeidsmengde enn i LyGe 1. Jeg tror arbeidsmengden i emnet er omtrent lik som tidligere i forløpet, men rammeforholdene er endrede: Mappeinnlevering krever jevnt og trutt arbeid gjennom hele året, og dermed unngås skippertaksarbeid i forkant av eksamen. Tredjeårsstudentene har også færre fag enn det første- og andreårsstudentene har, slik at den totale arbeidsbelastningen er mindre.

Hørelæregruppene

LyGe-undervisningen foregår i små grupper, hver gruppe består av 4-6 studenter. Det primære kriteriet for gruppeinndeling er vanligvis studentenes sjangerspesialisering. Studenter innen den klassiske og den rytmiske musikktradisjonen har undervisning hver for seg, med ulik lærer og noe ulikt undervisningsinnhold (les mer om dette i emneplanarbeid). Studentene er ytterligere delt inn etter faglig nivå, basert på resultatene fra opptaksprøven i teori og gehør.

 
På landsbasis varierer det hvor store hørelæregruppene er, og hvilke kriterier som ligger til grunn for inndeling av gruppene (les mer om dette i min masteroppgave). Jeg synes en gruppestørrelse på rundt 6 studenter er hensiktsmessig fordi gruppen er liten nok til at jeg klarer å se alle studentene i løpet av en undervisningstime, og det er også mulig å differensiere og tilrettelegge for den enkelte student. Samtidig er gruppen stor nok til at det er mulig å synge tre- og firestemt (også dersom en student er borte), noe som blant annet er nyttig i arbeid med harmonikk og intonasjon.

Det fins mange måter å dele inn hørelæregruppene på. Gruppene kan være satt sammen på bakgrunn av instrument, sjanger, nivå eller studieprogram. Når vi i Tromsø har valgt å ha sjangerdeling som viktigste inndelingskriterium, er ikke det helt uproblematisk. Sjangerdelingen begrenser muligheten til å nivådele, noe som av og til fører til grupper med stort nivåsprik. Jeg mener at nivådeling i emnet er en viktig forutsetning for å kunne tilby undervisning der alle opplever både utfordring og mestring. Samtidig er det gode grunner til å dele inn gruppene på bakgrunn av sjanger. Høsten 2017 gjør vi på min arbeidsplass et eksperiment med endrede gruppeinndelingskriterier for LyGe 1a. Gruppene vil bli primært bli delt inn på bakgrunn av nivå; først i LyGe 1b deles de etter sjanger. Med eksperimentet ønsker vi å finne ut om mer nivåtilpasset undervisning på LyGe 1a kan bidra til å gi bedre forutsetninger for å lykkes med LyGe 1b.

Undervisningsmengde- og hyppighet

Studentene har LyGe-undervisning 90 minutter ukentlig de tre første årene av sitt bachelorstudium. I LyGe 1a og 1b er undervisningen fordelt på to separate økter á 45 minutter, mens Lyge 2 undervises i én 90-minuttersøkt. Hyppigheten på undervisningen de to første årene gjør det mulig å opprettholde en god kontinuitet i emnet, og i arbeid med basisferdigheter er det et godt utgangspunkt. I LyGe 2 er et av målene å bearbeide enkeltelementer i kontekst, og slikt arbeid oppleves for meg som mer tidkrevende enn isolert arbeid med enkeltdisipliner. Å ha økter på 90 minutter i LyGe 2 gir dermed rom til kontekstuelt arbeid og arbeidsformer det er vanskelig å finne tid til i kortere undervisningsøkter.

Organisering av undervisningsrommet

I videoen demonstrerer en studentgruppe en rytmelek som kan brukes i hørelæreundervisning. Videoen er laget i forbindelse med bloggen På Øret. 

Hørelære er et emne hvor trygghet i gruppa og gruppedynamikk spiller en stor rolle for at gode læringsprosesser skal kunne finne sted. Hvordan studentene er plassert i forhold til hverandre, og i forhold til meg, kan påvirke følelsen av trygghet og samhørighet, og innvirke på kommunikasjonen i undervisningssituasjonen. Jeg synes det er viktig at måten jeg setter opp klasserommet på bidrar til samhandling i gruppen, og til at jeg klarer å kommunisere godt med hver enkelt student. Jeg velger å plassere studentene og meg selv rundt et bord, med tavle, lydavspillingsutstyr og klaver innen umiddelbar rekkevidde. Det å sitte sammen rundt et bord gir gode betingelser for kommunikasjon og kontakt, både mellom studentene og mellom studentene og meg, og legger til rette for å skape en tilfredsstillende gruppedynamikk. Jeg velger å plassere meg selv sammen studentene, med minst mulig fysisk avstand til gruppen, slik at jeg kan ha blikkontakt med hver og én i løpet av timen. Jeg forsøker å unngå den distansen som ofte oppstår mellom studentene og læreren, en distanse som lett kan oppstå dersom læreren inntar rollen som den som vet, og der studentene har rollen som kunnskapsmottakere heller enn konstruktører av kunnskap. Jeg ønsker å jobbe sammen med studentene, å være en guide og tilrettelegger i deres konstruksjon av kunnskap og ferdigheter. Min plassering i forhold til studentene kan bidra til å minske distansen, og kan tilrettelegge for et fruktbart læringssamarbeid mellom studentene og meg.

Videoen ovenfor gir et eksempel på hvordan hørelæregruppen og jeg vanligvis er plassert i forhold til hverandre, og viser den fine dynamikken som kan finne sted i en gruppe som fungerer.