Erfaringsbasert læring

Sideinnhold

Innledning
Erfaringsbasert læring
Erfaringsbasert læring i hørelæreundervisning
Eksempler fra eget virke


Innledning

Jeg bruker begrepet erfaringsbasert læring om læring som systematisk bygger på studentenes egne erfaringer med et lærestoff. Erfaringsbasert læring er et sentralt pedagogisk prinsipp både innenfor det konstruktivistiske læringssynet og innefor min hørelæreundervisning. I den følgende teksten vil jeg først omtale erfaringsbasert læring generelt og i et historisk perspektiv. Deretter setter jeg det pedagogiske prinsippet inn en en hørelærefaglig kontekst, før jeg til slutt gir jeg eksempler på erfaringsbasert læring i min egen undervisning.

Erfaringsbasert læring

På starten av 1900-tallet vokste reformpedagogikken frem. Reformpedagogikken oppsto som en motsats til datidens «kunnskapsskole», med sin ensidige vektlegging av faglig innhold, sitt syn på eleven som passiv mottaker av kunnskap, og sin strenge disiplin. Representantene for reformpedagogikken sto for et optimistisk elevsyn, med tro på menneskers utviklingspotensiale og kreativitet. De fremmet tanken om at læring best skjer gjennom at elevene er aktive i læreprosessen; gjennom rekonstruksjon av egne erfaringer, og refleksjon rundt disse. Kjente pionerer innen reformpedagogikken er Maria Montessori og John Dewey (SNL.no). Dewey utformet den allment kjente setningen «Learning by doing and reflection», og uttrykte følgende om erfaringsbasert læring:

”Et gram erfaring er bedre enn et tonn teori, ganske enkelt fordi det bare er gjennom erfaring at teorien har en vital og verifiserbar betydning. Selv en svært enkel erfaring er i stand til å generere og bære en hvilken som helst mengde teori (eller intellektuelt innhold), mens en teori adskilt fra erfaring ikke kan fattes klart, ikke engang som teori» (Dewey, 1916/1996 i Hanken & Johansen, 1998:192).

Betydningen av å la erfaring ligge til grunn for læring har senere blitt trukket frem av representanter for konstruktivistisk læringssyn, som Piaget og Bruner. Aktivitet ses på som en forutsetning for tilegnelse av erfaring. Både Dewey, Montessori, Bruner og Piaget setter elevaktivitet sentralt i undervisningen, på tross av noe ulik definisjon av aktivitetsbegrepet.

«All læring forutsetter aktivitet (…) Kunnskap kan ikke mottas reseptivt. Den må erobres ved egen kraft gjennom erfaringer» (om Piaget i Imsen, 2003:101-102).

Erfaringsbasert læring er et aktuelt pedagogisk prinsipp også i dag. Bruk av erfaringsbasert læring i norsk utdanningsvesen har blitt kritisert for manglende fokus på prosessen etter erfaringsinnhentingen, som handler om hvordan erfaring blir omdannet til læring og ny kunnskap.:

”Den offisielle retorikk synes å ha vært basert på at erfaringer automatisk omdannes til læring” (Tiller 1989).

Hva skal til for at erfaring kan gjøres til læring og ny innsikt?

Jeg tror at systematisk bearbeidelse, analyse og refleksjon rundt en erfaring er nødvendig for at det skal skje. Erfaringsbasert læring krever både studentaktivitet som fører til erfaring, og fokus på prosessen som skjer etter erfaringsinnhentingen. Erfaringsbasert læring handler om en bevisst utnyttelse av erfaringer for å oppnå ny kunnskap og innsikt (Tiller 1989). For å gi erfaringer mening og sammenheng må de også begrepsliggjøres og systematiseres. Meløe (1978, i Tiller, 1989) uttrykker det på følgende måte: «Det vil alltid være slik at det vi ser og forstår av en situasjon også avhenger av de begreper vi rår over». 

Erfaringsbasert læring i hørelæreundervisning

«Det handler om dette: Høre, gjøre, bevisstgjøre».

Sitatet er hentet fra en samtale med et av mine hørelærepedagogiske forbilder, Gro Shetelig. Samtalen fant sted i min tid som masterstudent i hørelære med didaktikk og praksis, og sitatet har blitt hengende ved meg som en konstant veiviser i planlegging og gjennomføring av undervisning.

Høre, gjøre, bevisstgjøre er learning by doing and reflection satt inn i en hørelærefaglig kontekst:

Høre: Det er musikk det jobbes med, og derfor bør auditive opplevelser alltid ligge til grunn for læringen. Auditive erfaringer kontekstualiserer lærestoffet. Kontekstualiseringen gjør det enklere for studentene å forstå materialet, og å relatere det til eget virke. Det er her snakk om en styrt lytting: Læreren leder studentenes oppmerksomhet mot det som skal læres, eksempelvis gjennom refleksive spørsmål.

Les mer om kontekstualisering av lærestoffet i kontekstbasert undervisning.

Gjøre: Etter at studentene har opplevd lærestoffet auditivt, må de erfare det som skal læres. Erfaring skjer først og fremst gjennom aktivitet. Aktivitet defineres her som en konkret fysisk handling: å synge, trampe, klappe, danse, skrive, taktere eller spille.

Bevisstgjøre: For at erfaringne skal føre til læring, må de reflekteres rundt, begrepsliggjøres og settes i system. Bevisstgjøringen kan skje gjennom grupperefleksjon/ gruppediskusjon, gjennom tilrettelagte oppgaver, eller ved teoretisk gjennomgang og forklaring.

Høre, gjøre, bevisstgjøre bør etterfølges av øve. Hørelærefaget er et ferdighetsfag, og kognitiv forståelse av lærestoffet er ikke alltid nok. Praktiske ferdigheter skal mestres, og det krever mengdetrening. Mengdetreningen bidrar til internalisering av lærestoffet, og er et premiss for at studentene skal evne å ta ferdighetene i bruk i sammenhenger utenfor hørelæreundervisningen.

En andel av mengdetreningen skjer gjennom studentenes egenarbeid med emnet, men det vil i mange tilfeller være nødvendig å la noe mengdetrening skje på timene. Jeg jobber kontinuerlig med å finne en balansegang som gjør at studentene skjønner nødvendigheten av egeninnsats utenom timene, samtidig som det øves nok på timene til at de får tilstrekkelig med støtte og hjelp i øveprosessen.

Eksempler fra eget virke

Høre, gjøre, bevisstgjøre er et pedagogisk prinsipp jeg bruker i alle områdene av undervisningen min, og som også står sentralt i min produksjon av pedagogiske utviklingsarbeider. Lærematerialet Harmoniske vendinger og Musicificium bygges ut fra prinsippet, og nettstedet Musikkeksempler.no/ Musikificium: Eksempelbank er utviklet med det formål å ha god eksempelmusikk lett tilgjengelig.

I lenkene under beskrives to undervisningopplegg som bygger på prinsippet om erfaringsbasert læring, eller høre, gjøre, bevisstgjøre. I det første eksemplet følges rekkefølgen høre, gjøre, bevisstgjøre regelrett. I det andre eksemplet skjer bevisstgjøringen underveis i arbeidet med å gjøre.


Høre, gjøre, bevisstgjøre: Første møte med med 5/4.

Høre, gjøre, bevisstgjøre: Første møte med lydisk tonalitet.