Innledning

Sideinnhold

innledning
Begrepsavklaringer:
Kunnskap
Hørelæregruppe


Innledning

Alle handlinger, alle undervisningsopplegg, alle reaksjoner du som lærer gir ovenfor elever har en mening som grunner seg på noe du tror på om undervisning» (Imsen, 2003:41)

De fleste valg jeg tar som lærer er forankret i mitt syn på hva kunnskap og læring er, og hvordan læring best foregår. Mitt pedagogiske ståsted gjenspeiles i måten jeg kommuniserer med studentene på, i undervisningsoppleggene jeg lager, i valg av læremateriale, fagspesifikke metoder og læringsaktiviteter, og i organiseringen av undervisningsrommet.

Til grunn for mitt pedagogiske ståsted ligger et optimistisk menneske- og elevsyn: Jeg ser på mennesket som grunnleggende nysgjerrig, lærevillig og kreativt. Min rolle som lærer er å stimulere elevene til utvikling gjennom veiedning, oppmuntring og tilrettelegging. Det optimistiske elevsynet har dannet utgangspunktet for ulike pedagogiske grunnsyn, formulert blant annet gjennom kognitiv, sosiokulturell og konstruktivistisk læringsteori (Imsen, 2005).

I denne delen av nettstedet redegjør jeg for mitt kunnskaps- og læringssyn gjennom å beskrive læringsteorier og pedagogiske prinsipper som er sentrale for min undervisning. Jeg viser hvordan teoriene og prinsippene gjør seg gjeldende i undervisningen gjennom konkrete eksempler fra hørelæreundervisningen.

Læringsteori og pedagogiske prinsipper jeg vil komme nærmere inn på er:

Sosialkonstruktivisme

Erfaringsbasert læring

Fra helhet til detalj

Kontekstbasert læring

Prestasjonsangst og hørelære

Kritisk pedagogikk

 

Begrepsavklaringer

I det følgende vil jeg redegjøre for sentrale begreper som brukes i kapitlet om undervisningsfilosofi, og i nettstedet forøvrig.

Kunnskap

Begrepet kunnskap kan brukes snevert eller vidt. I en snever betydning av begrepet sees kunnskap på som det en person kan av teori og fakta, og holdninger og ferdigheter inkluderes ikke i begrepet. I en vid definisjon av kunnskapsbegrepet omfattes både teori- og faktakunnskap og kunnskap i form av ferdigheter og holdninger (Hanken og Johansen, 1998).

I hørelære er det mange typer kunnskap som skal læres. Teori og kognitiv forståelse av musikalske grunnstrukturer er viktig, men minst like sentralt står oppøving av praktiske ferdigheter. For å kunne avkode et notebilde trengs teoretisk kunnskap og forståelse, men for å kunne omsette det gjennom sang eller spill trengs en type ferdighetskunnskap som blant annet forutsetter øving. På grunn av fagets art har jeg valgt å bruke kunnskapsbegrepet i en vid forstand i dette nettstedet.

Hørelæregruppe

De studentene som har hørelæreundervisning sammen utgjør en hørelæregruppe. Hørelæregruppene på mitt arbeidssted består normalt av 4-6 studenter. Det er ikke tilfeldig hvordan disse gruppene settes sammen, da hørelæregruppens dynamikk er en viktig faktor for undervisningen. Les mer om inndeling av hørelæregruppene i Organisering.

%d bloggere liker dette: