Kontekstbasert undervisning

Sideinnhold

Innledning
Kontekstbasert undervisning: Hvorfor?
Valg av eksempelmusikk


Innledning

I pedagogisk litteratur brukes begrepet kontekstbasert undervisning gjerne om undervisning som skjer i mesterlærelignende situasjoner, eksempelvis i ulike håntverk (Imsen 2003), eller i undervisning der praktiske situasjoner simuleres (Pettersen, 2005). I slike sammenhenger er både læringsinnhold og arbeidsmåter situerte, og dessuten direkte relaterte til yrkeslivet som venter. I grunnskolen brukes begrepet blant annet om undervisning som bygges rundt elevenes hverdagskontekst (Imsen, 2003). Gjennom kontekstualiseringen kan elevenes hverdagserfaringer brukes i forbindelse med blant annet leseopplæring og matematikk. Jeg bruker begrepet på en noe annerledes måte: Kontekstbasert undervisning defineres i denne teksten som undervisning av musikalske elementer med utgangspunkt i autentiske musikalske kontekster. Det er snakk om en kontekstualisering av selve lærestoffet heller enn av arbeidsmåter, og det vil variere hvorvidt og i hvor stor grad studentene har kjennskap til konteksten fra før.

I kapitlet om erfaringsbasert læring beskrev jeg høre, gjøre, bevisstgjøre, en hørelærefaglig versjon av det pedagogiske prinsippet learning by doing and reflection. Høre-delen av prinsippet er spesiell for musikkundervisning, og kanskje særlig for hørelæreundervisning; erfaringsbasert læring i andre fagfelt vil handle om å gjøre og bevisstgjøre. Høre-delen av prinsippet sørger for kontekstualisering av læringen; den gjør at studentene ser arbeidet med enkeltelementer i forhold til en helhetlig musikalsk kontekst. I dette kapitlet vil jeg omtale kontekstbasert undervisning i hørelære med utgangspunkt i følgende tematikk:

  • Viktigheten av kontekstualisering av lærestoff, både generelt og i hørelære spesielt.
  • Kriterier som ligger til grunn for valg av eksempelmusikk når målet er kontekstualisering av et lærestoff.

I redegjørelsen for mine pedagogiske refleksjoner ville det være relevant å beskrive andre typer kontekstualisering av hørelæreundervisning også. Jeg sikter spesielt til det å bruke oppgaveformer og arbeidsmåter som likner situasjoner studentene vil komme ut for i yrkeslivet, og som gjør det enklere for studentene å overføre kunnskap ervervet i hørelærefaget til musikervirket. At dette aspektet ikke belyses i den følgende teksten, må ikke tolkes dithen at det ikke er av betydning for min tenkning rundt undervisningen. Jeg har utelatt tematikken ene og alene med tanke på undervisningsfilosofikapitlets lengde.

Kontekstbasert undervisning: Hvorfor?

”Kontekstbasert læring er viktig for å unngå at kunnskapen dekonstrueres, teoretiseres eller renskes for praktisk kompleksitet. Ved å trekke inn autentiske eksempler unngår en å abstrahere og ta bort kunnskapens praktiske relevans” (Fosland, 2015)

Som det hevdes i sitatet: Kontekstbasert undervisning bidrar til å opprettholde kunnskapens praktiske relevans. Det bidrar igjen til å øke studentenes følelse av undervisningens relevans, noe som er et premiss for deres faglige engasjement (Kreber, 2013).

I pedagogisk sammenheng forenkles ofte komplekse temaer og arbeidsområder for å gjøre det enklere for studentene å forstå lærestoffet. Dette pedagogiske grepet er i mange tilfeller nødvendig, spesielt i det innledende arbeidet med noe nytt. Det er allikevel viktig at studentene også får møte lærestoffet i situasjoner som ikke er pedagogisk tilrettelagte, slik at de evner å ta kunnskapen i bruk når virkelighetens kompleksitet er tilstede.

I hørelæreundervisning jobbes det i stor grad med kunnskap og ferdigheter tilknyttet musikalske enkeltelementer. For å kunne bearbeide disse elementene på en tilfredsstillende måte, tas de gjerne ut av sin helhetlige kontekst og arbeides med isolert. Fokuset på enkeltelementer gjør kontekstualisering spesielt viktig. Studentenes forståelse av ulike enkeltelementers plass og funksjon i musikalske helheter kan hjelpe dem til å se sammenhengen mellom læringsinnholdet i hørelæreundervisningen og musikervirket forøvrig, og dermed også øke interessen for å arbeide med faget.

Jeg tror kontekstualisering er viktig i introduksjon av nytt lærestoff, både for å skape interesse og for at studentene skal skjønne lærestoffets rolle i en helhetlig sammenheng. Jeg tror også det er viktig at materialet kontekstualiseres etter at det har blitt bearbeidet isolert, nettopp for å gjøre studentene i stand til å gjenkjenne, identifisere og bearbeide det slik det forekommer i forskjellige musikalske landskap, med ulik grad av kompleksitet. Å kunne gjenkjenne en tonal kadens spilt i koralsats på klaver er eksempelvis ikke ensbetydende med å kunne gjenkjenne den i en polyfon orkestersats.

Eksempler på hvordan jeg bruker autentiske musikalske kontekster som utgangspunkt for læring, fins i kapitlene om erfaringsbasert læring og fra helhet til detalj.

 

Valg av eksempelmusikk

Eksempelmusikk kan velges ut fra flere ulike kriterier. Jeg vil her drøfte to spørsmål tilknyttet valg av eksempelmusikk.

Bør eksempelmusikken være kjent eller ukjent for studentene?

Det å bruke musikk som studentene kjenner fra før, gjør det enkelt for dem å relatere det nye lærestoffet til noe de kjenner og forstår. Det vil være hensiktsmessig i forhold til assimilasjon og akkomodasjon av studentenes kognitive skjemaer (se sosialkonstruktivisme). Sagt med et dagligdags språk: Bruk av kjente musikkeksempler vil gi studentene «knagger» å henge den nye kunnskapen på. Det vil både kunne øke interessen for lærestoffet og gjøre det nye enklere å forstå.

Samtidig som det er tilknyttet klare fordeler til bruk av eksempelmusikk studentene kjenner, ønsker jeg også å introdusere dem for ny musikk. Studentene bør i løpet av studietiden tilegne seg en viss repertoarkunnskap, både for å ha innsikt i ulike epoker og fremføringspraksiser, og for å kjenne til den musikalske referanserammen som er felles for musikere i en gitt sjanger. Kanskje er det mest hensiktsmessig å introdusere nytt lærestoff gjennom kjent musikk, og på et senere stadium behandle lærestoffet i en miks av kjente og ukjente musikalske kontekster.

Når det er snakk om hørelæreundervisning for studenter i den klassiske musikktradisjonen, bør musikkeksemplene i størst mulig grad være fra det klassiske reportoaret?

Jeg tror det vil være enklere for studentene å overføre kunnskap fra hørelæreundervisningen til sitt musikalske virke dersom eksempelmusikken ligner den musikken de jobber med ellers. I studietiden jobber studentene i stor grad med repertoar fra den klassiske musikktradisjonen, noe som taler for å la en vesentlig andel av eksempelmusikken være fra dette repertoaret. Det vil også kunne øke studentenes følelse av undervisningens relevans. På den andre siden, flertallet av musikkstudentene kommer til å arbeide med musikk også i andre stilarter enn den klassiske, enten gjennom egen utøving, undervisning, ensembleledelse, eller annet. Ved å bygge undervisningen rundt eksempelmusikk fra ulike sjangre og stiler, kan det være enklere for studentene å bruke kunnskapen de har tilegnet seg, uavhengig av arbeidsoppgavens sjangermessige utgangspunkt. Bruk av eksempler fra ulike sjangre og epoker kan også gi grunnlag for sammenligning av hva som er karakteristisk for de ulike sjangrene og epokene. Jeg tror at innsikten det fører med seg, vil gjøre studentene bedre rustet til yrkeslivet etter studiet. Jeg konkluderer med at det vil være hensiktsmessig å bruke eksempler fra mange ulike sjangre og epoker i undervisningen, men at en tilstrekkelig andel av eksemplene bør være fra den klassiske musikktradisjonen.