Pedagogiske utviklingsarbeid

Denne siden inneholder en oversikt over mine pedagogiske utviklingsarbeid. Her kan du både se resultater av arbeidet og lese om ideene og prosessene som ligger bak.

Digitalt læremateriale

En stor del av mine pedagogiske utviklingsarbeid foreligger i form av digitalt læremateriale til bruk i hørelæreundervisning og til gehørarbeid i ensembleundervisning. Harmoniske vendinger, Musikkeksempler, Musicificium og På øret er resultater av dette fokuset. I beskrivelsene av de ulike læringsressursene redegjøres det for innhold og oppbygning, læringsmål, metodikk, pedagogisk fundament, målgruppe, samarbeidspartnere, finansiering og erfaringer med bruk av materialet.

Det er flere grunner til å lage digitalt læremateriale i hørelære. Emnet er et ferdighetsfag der det kreves at studentene arbeider og øver på egenhånd mellom hver undervisningstime. I noen av hørelærefagets disipliner kan øvingen oppleves utfordrende, både i mangel på assistanse fra en lærer, kontekst og tilstrekkelig med oppgavemateriale. Digital teknologi gjør det mulig å lage læremateriale som understøtter studentenes øveprosess, og som gjør det enklere å tilby tilstrekkelig med auditivt materiale og oppgavemateriale.

Prestasjonsangst og stress i forbindelse med hørelæreundervisning er noe mange studenter kjenner på. Ved å utvikle digitalt materiale som egner seg for selvstudium, vil det være enklere for studentene å repetere og øve på det som ble gjennomgått på timen, men i eget tempo, og med mindre grad av prestasjonspress og stress. På den måten kan materialet bidra til å gjøre læringen til en positiv opplevelse, noe som igjen kan øke motivasjonen for å lære.

Muligheten til å understøtte studentenes øveprosess, og det å kunne øke gleden ved gehørutviklingsarbeid ved å minske prestasjonsangst, er to av mine viktigste motivasjoner for å utvikle digitalt læremateriale. Fra statlig og institusjonelt hold er det dessuten et uttalt ønske om å ta i bruk de mulighetene digital teknologi tilbyr for å forbedre undervisning og for å tilgjengeliggjøre kunnskap for grupper av befolkningen som ellers ikke ville ha tilgang på kunnskapen (Fosland, 2015). Dette ønsket fører blant annet til at prosjekter der målet er å utvikle digitale læringsressurser, gjerne blir prioritert når prosjektmidler skal fordeles. Jeg har vært så heldig å få utviklingsmidler fra UiT/ Program for undervisningskvalitet og CEMPE/ Norges Musikkhøgskole til mine digitale utviklingsarbeider.

Som nyutdannet hørelærepedagog begynte jeg å reflektere rundt hvilke fordeler digitalt læremateriale kan tilby. Det finnes relativt lite tilgjengelig materiale innen denne kategorien, og da særlig materiale som er på norsk, og som er i samsvar med den faglige undervisningstradisjonen jeg plasserer meg i. At det fins lite digitalt læremateriale kan skyldes at vi i det norske hørelæremiljøet er inne i et større generasjonsskifte. Trine Fossland skriver i sin bok Digitale læringsformer i høyere utdanning at det er den yngre generasjonen lærere som leder an i den «digitale revolusjonen» i høyere utdanning. Det kan virke som om dette utsagnet er gyldig også innenfor mitt fagfelt. Den avtroppende generasjonen har i stor grad produsert læremateriale med den teknologien og de publikasjonsformene som har vært tilgjengelige og formålstjenlige inntil de siste årene, og det er opp til min generasjons hørelærepedagoger å videreføre arbeidet på en måte der teknologiske nyvinninger blir utnyttet til det beste for undervisningen.

Øvrige pedagogiske utviklingsarbeid

Som hørelærepedagog opplever jeg stadig nødvendigheten av å lage læremateriale tilpasset de ulike studentgruppenes behov. Et hefte med polyrytmiske duetter er et resultat av dette. I beskrivelsen av heftet redegjør jeg for behovet for lærestoffet, samt for hvordan jeg bruker dem i min undervisning.

Siden januar 2016 har jeg undervist et guttekor i gehørtrening og musikkteori. Et konkret resultat av dette arbeidet er et hefte med undervisningsmateriale. I presentasjonen av materialet beskriver jeg arbeidet jeg har gjort og gjør i guttekoret, samt hvordan jeg bruker materialet i heftet.

Å revidere og lage emneplaner er en naturlig del av mitt arbeid som lærer ved et universitet. Fagmiljøet mitt er svært lite, noe som har ført til at jeg er delaktig i emneplanarbeid så og si kontinuerlig.

Mine utviklingsarbeid: