Denne siden inneholder en oversikt over mitt forsknings- og utviklingsarbeid (FoU). Her kan du både se resultater av arbeidet og lese om ideene og prosessene som ligger bak.
Digitalt læremateriale
En stor del av mitt FoU-arbeid foreligger i form av digitalt læremateriale til bruk i hørelæreundervisning og til gehørarbeid i ensembleundervisning. Harmoniske vendinger, Musikkeksempler, Musicificium og På øret er resultater av dette fokuset. I beskrivelsene av de ulike læringsressursene redegjøres det for innhold og oppbygning, læringsmål, metodikk, pedagogisk fundament, målgruppe, samarbeidspartnere, finansiering og erfaringer med bruk av materialet.
Det er flere grunner til å lage digitalt læremateriale i hørelære. Emnet er et ferdighetsfag der det kreves at studentene arbeider og øver på egenhånd mellom hver undervisningstime. I noen av hørelærefagets disipliner kan øvingen oppleves utfordrende, både i mangel på assistanse fra en lærer, kontekst og tilstrekkelig med oppgavemateriale. Digital teknologi gjør det mulig å lage læremateriale som understøtter studentenes øveprosess, og som gjør det enklere å tilby tilstrekkelig med auditivt materiale og oppgavemateriale.
Prestasjonsangst og stress i forbindelse med hørelæreundervisning er noe mange studenter kjenner på. Ved å utvikle digitalt materiale som egner seg for selvstudium, vil det være enklere for studentene å repetere og øve på det som ble gjennomgått på timen, men i eget tempo, og med mindre grad av prestasjonspress og stress. På den måten kan materialet bidra til å gjøre læringen til en positiv opplevelse, noe som igjen kan øke motivasjonen for å lære.
Muligheten til å understøtte studentenes øveprosess, og det å kunne øke gleden ved gehørutviklingsarbeid ved å minske prestasjonsangst, er to av mine viktigste motivasjoner for å utvikle digitalt læremateriale. Fra statlig og institusjonelt hold er det dessuten et uttalt ønske om å ta i bruk de mulighetene digital teknologi tilbyr for å forbedre undervisning og for å tilgjengeliggjøre kunnskap for grupper av befolkningen som ellers ikke ville ha tilgang på kunnskapen (Fosland, 2015). Dette ønsket fører blant annet til at prosjekter der målet er å utvikle digitale læringsressurser, gjerne blir prioritert når prosjektmidler skal fordeles. Jeg har vært så heldig å få utviklingsmidler fra UiT/ Program for undervisningskvalitet og CEMPE/ Norges Musikkhøgskole til mine digitale utviklingsarbeider.
Som nyutdannet hørelærepedagog begynte jeg å reflektere rundt hvilke fordeler digitalt læremateriale kan tilby. Det finnes relativt lite tilgjengelig materiale innen denne kategorien, og da særlig materiale som er på norsk, og som er i samsvar med den faglige undervisningstradisjonen jeg plasserer meg i. At det fins lite digitalt læremateriale kan skyldes at vi i det norske hørelæremiljøet er inne i et større generasjonsskifte. Trine Fossland skriver i sin bok Digitale læringsformer i høyere utdanning at det er den yngre generasjonen lærere som leder an i den «digitale revolusjonen» i høyere utdanning. Det kan virke som om dette utsagnet er gyldig også innenfor mitt fagfelt. Den avtroppende generasjonen har i stor grad produsert læremateriale med den teknologien og de publikasjonsformene som har vært tilgjengelige og formålstjenlige inntil de siste årene, og det er opp til min generasjons hørelærepedagoger å videreføre arbeidet på en måte der teknologiske nyvinninger blir utnyttet til det beste for undervisningen.
Øvrige pedagogiske utviklingsarbeid
Som hørelærepedagog opplever jeg stadig nødvendigheten av å lage læremateriale tilpasset de ulike studentgruppenes behov. Et hefte med polyrytmiske duetter er et resultat av dette. I beskrivelsen av heftet redegjør jeg for behovet for lærestoffet, samt for hvordan jeg bruker dem i min undervisning.
Siden januar 2016 har jeg undervist et guttekor i gehørtrening og musikkteori. Et konkret resultat av dette arbeidet er et hefte med undervisningsmateriale. I presentasjonen av materialet beskriver jeg arbeidet jeg har gjort og gjør i guttekoret, samt hvordan jeg bruker materialet i heftet.
Å revidere og lage emneplaner er en naturlig del av mitt arbeid som lærer ved et universitet. Fagmiljøet mitt er svært lite, noe som har ført til at jeg er delaktig i emneplanarbeid så og si kontinuerlig.
Maria Medby Tollefsen 