Sideinnhold

Innledning
Problemstillinger:
1. Felles emneplaner for studenter med ulik sjangerspesialisering
2. Vurderingsformer: Hvilke er mest hensiktsmessige?
LyGe 2 i revidert bachelor i musikkutøving

Innledning

Gjennom min stilling ved UiT er jeg med jevne mellomrom involvert i arbeid med å utvikle og revidere emneplaner. Det foreligger ikke nasjonale føringer for hørelærefaget i høyere utdanning, hverken med tanke på organisering, vekting, innhold eller vurderingsformer. Som en konsekvens av dette, utarbeider hvert studiested lokale emneplaner i faget. Ved Musikkonservatoriet i Tromsø er fagmiljøet i hørelære lite, noe som fører til at jeg er involvert i studieplanarbeidet hver gang det er aktuelt. De største emneplanrevisjonene jeg har vært delaktig i, er:

endring av emneplaner i tråd med kvalifikasjonsrammeverket (høsten 2012).
endring av emneplaner i forbindelse med en større revisjon av bachelorprogrammene Fagstudium i musikkutøving og Faglærerutdanning i musikk (skoleåret 2016/2017).

Problemstillinger

I arbeidet med emneplaner dukker det opp problemstillinger som det kan være relevant å belyse i denne sammenhengen. I den følgende teksten vil jeg redegjøre for mine refleksjoner rundt to slike problemstillinger:

Problemstillinger rudt det å ha felles emneplan for studenter som spesialiserer seg i ulike musikalske sjangre.
Hvilke vurderingsformer er mest hensiktsmessige i emnet?

Den største emneplanrevisjonen jeg har vært med på, er endringen av LyGe 2 (hørelære for tredjeårsstudenter) i forbindelse med revisjonen av bachelorstudiet i musikkutøving. Jeg vil avslutte dette kapitlet med å redegjøre for de viktigste endringene i denne emneplanen.

Tidligere hadde studenter på Fagstudium i musikkutøving og Faglærerutdanning i musikk hørelæreundervisning sammen, og de fulgte samme emneplan. Fra høsten 2016 er faglærerutdanningen i større grad enn tidligere rettet mot undervisning i grunnskolen, og disse studentene følger nå andre emneplaner enn studentene på musikkutøving. I min påfølgende refleksjon rundt problemstilinger i emneplanarbeidet, er det emneplanene som gjelder for Fagstudium i musikkutøving jeg omtaler. Hørelærefaget kalles ved Musikkonservatoriet i Tromsø Lytting og Gehør (LyGe), og jeg vil i den følgende teksten bruke dette navnet når jeg omtaler emnet.

Felles emneplaner for studenter med ulik sjangerspesialisering

Studenter på Fagstudium i musikkutøving følger samme studieplan uavhengig av om de spesialiserer seg innen den klassiske eller rytmiske musikktradisjonen. En konsekvens er at de også følger en felles emneplan i LyGe. Hørelæregruppene er allikevel delt inn etter hvilken sjanger studentene fordyper seg i. Undervisningen for studenter i de ulike sjangrene er ulik, noe som kommer til uttrykk både i innhold, arbeidsformer og eksamensinnhold. Dette byr på noen utfordringer når emneplaner skal skrives. Hvordan lage én emneplan som er representativ for LyGe-undervisningen i både den klassiske og den rytmiske musikktradisjonen?

I forbindelse med dette spørsmålet kan det være relevant å diskutere om hørelæreundervisningen behøver å være sjangerdelt, og belyse fordeler og ulemper med både sjangerdelt og sjangerblandet undervisning. I det nasjonale fagmiljøet er det ulike meninger med hensyn til dette spørsmålet. Praksisen er ulik fra studiested til studiested, og også fra studieprogram til studieprogram (Tollefsen, 2012). Blant annet tilbyr NMH sjangerblandet hørelæreundervisning for studenter på musikkpedagogikkstudiet, mens de som studerer musikkutøving har sjangerdelt undervisning. Jeg er selv usikker på hva som er mest hensiktsmessig, og ser argumenter både for og imot begge modellene. På arbeidsplassen min pågår det for tiden en diskusjon der fagmiljøet og ledelsen ser på kriteriene for gruppeinndeling, med mål om å gjøre undervisningen så god som mulig for hver enkelte student. Å dele inn etter sjanger gjør det blant annet vanskelig å dele inn etter ferdighets- og kunnskapsnivå, noe som gjør at gruppene lett kan bli uhomogene. Jeg er av den oppfatning at det er enklere å skape et godt læringsklima og å legge til rette for mestring og motivasjon i grupper som er homogene enn i grupper der nivåspriket er stort. På den andre siden kan sjangerblandede grupper i verste fall føre til at undervisningen oppleves mindre relevant og kontekstuell for studentene, noe som også kan påvirke motivasjonen og viljen til å jobbe med faget. Temaet sjangerblandet eller sjangerdelt hørelæreundervisning? var oppe til debatt på RUM Rytmisk plattform sitt nasjonale møte i mai 2017, hvor min kollega Øystein Blix og jeg innledet debatten med hvert vårt innlegg omkring dette. I mitt innlegg trakk jeg frem argumenter for både sjangerdelt og sjangerblandet hørelæreundervisning. Innlegget kan leses her.

Vurderingsformer i hørelære: Hvilke er mest hensiktsmessige?

Den summative vurderingen i LyGe ved UiT har tradisjonelt foregått gjennom eksamen etter første semester, fjerde semester og sjette semester, samt ved en semesterprøve etter tredje semester. Med jevne mellomrom vil det være nyttig å vurdere om den valgte vurderingsformen er den som best måler grad av oppnådd læringsutbytte. Det er også relevant å se på forholdet mellom undervisningsinnhold og eksamen: står dette i samsvar med hverandre? Er undervisningen styrende for eksamensinnhold, eller er eksamensinnholdet styrende for undervisningen?

I 2014 hadde vi i hørelæreseksjonen ved UiT en gjennomgang av eksamenene i emnet, og vi fant at eksamen i LyGe 2 (etter sjette semester) var styrende for undervisningsinnholdet på en måte vi ikke ønsket. Av den grunn besluttet vi å endre den summative vurderingsformen fra eksamen til mappeinnlevering fra våren 2015 (studentene har fortsatt eksamen etter første og fjerde semester). Gjennom mappeinnlevering, der vurderingen gjøres på bakgrunn av et bestemt antall arbeider, har læreren større rom til å tilpasse undervisningsinnholdet til den enkelte gruppens progresjon, sjangerspesialisering, instrumentsammensetning og interessefelt. Vi har som fagmiljø vært fornøyde med denne endringen, på tross av at det tidvis kan oppleves som mer krevende å planlegge undervisningen når det ikke fins noen eksamen som legger føringer for undervisningsforløpet. Min opplevelse av å bruke denne vurderingsformen er at det er lettere å knytte undervisningen direkte opp mot studentenes hovedinstrumentrepertoar, og dermed skape større engasjement hos den enkelte. Studentene er ofte veldig opptatt av eksamen, og jeg synes det er enklere å få dem til å fokusere på praktisk anvendelse og nytteverdi av lærestoffet når vurderingen gjøres på bakgrunn av mappeinnlevering. Eksamen fører også tidvis til et prestasjonspress som kan være til hinder for læringsprosesser og god utvikling, noe som taler for å utforske andre vurderingsformer. Slik jeg ser det, er den store fordelen med eksamen at den tvinger studentene til å jobbe systematisk med emnet på en måte som er vanskelig å få til med andre vurderingsformer. Dette riset bak speilet er kanskje nødvendig på tross av sine ulemper. Jeg ønsker i denne forbindelse å sitere en av mine forbilder innen hørelæreundervisning, Gro Shetelig:

Jeg skulle ønske studentene øvde til livet, ikke til eksamen!

Høsten 2017 planlegger forskningsgruppen min, InOvation, et forskningsprosjekt der vi skal se på vurderingsformer i kunstfaglig utdanning. Aktuelle temaer for prosjektet er blant annet sammenhengen mellom utbyttebeskrivelser og vurderingsformer, eksamensinnhold og -organisering, hvordan den formative vurderingen i ulike fag skjer, og sammenhengen mellom formativ og summativ vurdering i emnene. Hørelære er i stor grad et ferdighetsfag, og det er ofte knyttet en følelse av prestasjonspress til emnet. Den formative vurderingen i emnet foregår gjerne gjennom uformell testing i undervisningstimene. Jeg mener det er viktig at studentene er klar over når det testes, og også når det trenes og eksperimenteres, slik at de ikke konstant føler at de er i en testsituasjon. I trenings- og eksperimenteringssituasjonen er det essensielt for læringsprosessen at studentene tør å prøve, feile, og prøve igjen, uten frykt for å skulle bli vurdert ut fra dette. I den forestående forskningen rundt vurdering ønsker jeg å se på hvordan formativ vurdering i hørelærefaget foregår, og hvordan dette kan ske på en måte som ikke skaper prestasjonsangst og utrygghet.

LyGe 2 i revidert bachelor i musikkutøving

I forbindelse med revisjonen av bachelorprogrammet i utøving ønsket vi i hørelæreseksjonen å endre emneplanen for LyGe 2 (hørelære tredje studieår) for å kunne inkludere enkelte kunnskaps- og ferdighetsområder som tidligere ikke har vært beskrevet. I det følgende redegjør jeg kort for de viktigste endringene.

Gjennom hørelæreundervisningen lærer studentene en rekke øvestrategier. Disse strategiene er nyttige for å tilegne seg kunnskap og ferdigheter i hørelærefaget, men de er også nyttige i forbindelse med hovedinstrumentøving og kammermusikk. For at studentene skal være i stand til å ta i bruk slike strategier, er bevisstgjøring av strategiene essensielt. Det er også viktig at studentene lærer seg å overføre strategiene de har lært i hørelærefaget til utøvervirkeligheten. Gjennom undervisningen bør studentene bevisstgjøres og trenes i hvordan de ulike strategiene kan anvendes i arbeid med hovedinstrument og kammermusikk. For å understreke viktigheten av å integrere arbeid med øvestrategier i hørelæreundervisningen, la vi til følgende punkt i emneplanens utbyttebeskrivelse: Studentene skal ha kunnskap om ulike øvestrategier og om hvordan arbeidsmåter fra emnet kan brukes i arbeidet med hovedinstrument og kammermusikk. Studentene skal ha kunnskap om bruk av gehør i eget arbeid med musikk i forskjellige kontekster.

Intonasjon er et tema som opptar mange musikkstudenter. Det å spille surt, eller å ha dårlig evne til å intonere i kammermusikalske sammenhenger, sees negativt på. For å kunne intonere godt i ulike situasjoner er det nødvendig med kunnskap om intonasjon og trening i det å intonere. Det kan være vanskelig å arbeide med intonasjon i utøversammenhenger fordi utøveren både skal forholde seg til instrumentaltekniske utfordringer, samspillmessige utfordringer og den musikalske konteksten, i tillegg til å være bevisst på intonasjon. I hørelæreundervisningen har vi mulighet til å arbeide med intonasjon i en mer konsentrert form, uten forstyrrende elementer som tar fokus vekk fra intonasjonsarbeidet. Det gjør hørelæreundervisningen til et velegnet sted for tilegnelse av kunnskap og bevissthet rundt intonasjon, og til å oppøve ferdigheter i å intonere. I emneplanens utbyttebeskrivelse er derfor følgende punkt lagt til: Studenten skal ha kunnskap om ulike former for intonasjon, og ha innsikt i ulike måter å arbeide med intonasjon på. I emneplanens innholdsbeskrivelse er det presisert at deler av intonasjonsarbeidet skal være av praktisk art.