Sideinnhold

Innledning
Demonstrasjonsvideo
Målgruppe
Nødvendig forkunnskap
Bakgrunn for prosjektet
Pedagogiske prinsipper
Publikasjonsform
Finansiering
Materialets oppbygning
Avveininger og begrensninger
Status og framdriftsplan

---

Innledning

I det følgende vil jeg presentere mitt mest omfattende FoU-arbeid, Harmoniske vendinger.

Harmoniske vendinger er digitalt læremateriale (app) i musikalsk harmonikk. Målet med materialet er å hjelpe musikkstudenten/eleven med å tilegne seg følgende kunnskap og ferdigheter:

• Auditiv og teoretisk kunnskap om de vanligste harmoniske funksjonene, både i forhold til funksjonens rolle i harmoniske forløp, til hvordan den noteres, og til detaljer ved funksjonen. Eksempler på slike detaljer er hvilket skalatrinn funksjonen springer ut fra og hvilket tonekjønn den har.
• Kunnskap om de vanligste harmoniske strukturene, som kadenser, rundganger og mye brukte sekvenser.
• Å kjenne igjen og beskrive alminnelige harmoniske funksjoner og strukturer i musikalske forløp, både når musikken foreligger i auditiv og notert form.
• Å gjengi harmonikk i form av sang eller spill og notasjon.
• Å lage indre representasjoner av harmoniske forløp.
• Å ha kjennskap til funksjonsharmonisk terminologi og besifringsterminologi.

Demonstrasjonsvideo

Videoen inneholder en demonstrasjon av appen Harmoniske vendinger så langt som vi har kommet pr. juli 2017:

Målgruppe

Harmoniske vendinger er utformet med tanke på hørelæreundervisning i høyere musikkutdanning, i videregående skole og på folkehøgskole. Materialet kan brukes som et komplett læreverk innen disiplinen harmonikk, eller som supplements- og mengdetreningsmateriale. Det kan også brukes til selvstudium. Materialets første kapitler omhandler de mest grunnleggende harmoniske funksjonene og strukturene, deretter introduseres progressivt mer og mer avansert harmonikk. Lærestoffet inkluderer eksempelvis arbeid med bidominanter, altererte akkorder og harmoniske forløp med tonale utsving og modulasjon.

Nødvendig forkunnskap

For å kunne bruke Harmoniske vendinger kreves grunnleggende musikkteoretiske kunnskaper og grunnleggende kjennskap til notesystemet. Brukeren må eksempelvis kunne lese noter som er notert i g-nøkkel og f-nøkkel, samt kjenne til kvintsirkelen. Brukeren må også kunne den mest alminnelige musikkteoretiske terminologien.

Det vil være en fordel om brukeren er kjent med trinntallsystemet slik som det brukes i blant annet Med på notene (Niels Eskild Johansen) og Hører du? (Gro Shetelig). Trinntallsystemet er en metode for melodilesing som baserer seg på en relativ forståelse og gjenkjennelse av dur- og mollskalaens ulike tonetrinn og deres innbyrdes relasjon til hverandre og til grunntonen. Systemet kan på mange måter sammenlignes med solfége-systemet, men med den vesentlige forskjellen at grunntonen i trinntallsystemet kalles en uavhengig av skalatype.

Bakgrunn for prosjektet

Min interesse for å lage læremateriale i harmonikk stammer fra egne erfaringer med hørelæreundervisning. Mitt første møte med faget hørelære fant sted jeg var omkring 10 år, og emnet har siden fulgt meg gjennom hele min skolegang og utdannelse. Jeg likte hørelæreundervisningen godt, og hadde generelt opplevelsen av å mestre lærestoffet. Men én disiplin fremsto som vanskelig og en smule uforståelig for meg: Harmonikk. Jeg er selv saxofonist vokst opp i den klassiske musikktradisjonen og i korpstradisjonen, og har i utgangspunktet hatt en bevissthet mot det lineære og melodiske heller enn det vertikale og harmoniske. I hørelæreundervisningen opplevde jeg å skulle vende oppmerksomheten mot den harmoniske dimensjonen av musikken, primært med det mål å kjenne igjen harmoniske funksjoner. Dette fikk jeg skjelden til, og jeg har i ettertid skjønt at det kan skyldes flere faktorer: Manglende erfaringsgrunnlag, mangel på strategier og liten bevissthet rundt de strategiene jeg kjente til, samt mangel på lærestoff som hjalp meg med å jobbe med disiplinen på egenhånd. I tillegg hadde jeg liten bevissthet rundt hva jeg kunne bruke innsikten i harmonikk til i mitt eget virke som musiker. På hørelæretimene ble det ofte arbeidet med å gjenkjenne harmoniske funksjoner slik de forekommer i koralsats spilt på klaver, og det var for meg vanskelig å relatere dette til min virkelighet utenom hørelæreundervisningen. Motivasjonen for å lære om harmonikk var dermed ikke veldig stor.

I mitt liv som voksen musiker har jeg virkelig forstått nødvendig å ha kunnskap om harmonikk. Spesielt i mitt arbeid som ensemblepedagog har dette vært viktig, men også i mange andre sammenhenger. Jeg har savnet å ha bedre strategier for å kunne gjenkjenne harmonikk og for å forestille meg harmoniske forløp, særlig i forbindelse med ensebleledelse og partiturlesing. Jeg har også savnet å være i stand til å reharmonisere melodier, noe som krever kunnskap om harmonikk. Jeg hadde også et ønske om å være i stand til å kunne transkribere musikk for elevene mine og for ensemblene jeg dirigerte uten at det kostet meg ukesvis med arbeid. Også dette krever god kunnskap og solide ferdigheter i harmonikk.

Da jeg i slutten av 20-årene tok mitt masterstudium i hørelære med didaktikk og praksis, begynte jeg å fundere på hvordan undervisning i harmonikk kan organiseres slik at den møter de behovene jeg kjente på. Jeg lurte også på hvordan undervisningen kan legges opp slik at den føles mer virkelighetsnær for studentene, med sine mange ulike utgangspunkt, behov og interesser. Sammen med min lærer, nå mentor, Niels Eskild Johansen, begynte jeg å utforske en mer kontekstbasert innfallsvinkel til undervisning i harmonikk. Etter studiet har denne utforskingen blitt et pedagogisk utviklingsarbeid med stor interesse for meg. Ettersom jeg etter studiet fikk jobb som hørelærepedagog ved Musikkonservatoriet i Tromsø, har jeg privilegiet av å kontinuerlig få prøvd ut nytt materiale og nye metoder på studentene mine, få tilbakemelding, revidere materialet, og siden prøve det ut på nytt.

Pedagogiske prinsipper

De pedagogiske prinsippene som ligger til grunn for Harmoniske vendinger har hatt stor betydning i utviklingen av materialet. De har gjort seg gjeldende i måten materialet er bygget opp, og prinsippene har vært veiledende i mange av valgene som er tatt. I det følgende vil jeg redegjøre kort for hvilke prinsipper jeg har støttet meg til, samt gi eksempler på hvordan de er brukt i materialet. Utdypende redegjørelse for de ulike prinsippene, samt mine refleksjoner rundt viktigheten av dem i hørelæreundervisning, fins i kapitlet om undervisningsfilosofi. Der gis det også flere eksempler på hvordan jeg bruker prinsippene i min undervisning.

Kontekstbasert undervisning

Min primære motivasjon for å gå i gang med prosjektet Harmoniske vendinger var at jeg ønsket å lage kontekstbasert læremateriale i harmonikk. Mye av det lærematerialet som allerede fins angriper feltet gjennom at studentene lytter til-, og arbeider med koralsats spilt på klaver. Gjennom arbeidet med min masteroppgave (Tollefsen, 2012) avdekket jeg at dette er en temmelig vanlig måte å jobbe med harmonikk på, og dette understøttes av mye av den pedagogiske litteraturen som fins. Det er også innen denne tradisjonen jeg selv lærte harmonikk. Min kritikk mot tradisjonen bygger derfor delvis på egen erfaring: Som musikkstudent hadde jeg problemer både med å se relevansen i det jeg lærte om harmonikk, og i å overføre kunnskapen til den musikken og de musikalske situasjonene jeg selv møtte i mitt virke som musiker. Som hørelærepedagog har jeg opplevd at mine egne studenter møter de samme utfordringene, noe som har forsterket min interesse for å utvikle nye metoder og lærestoff. Jeg mener at en mer kontekstbasert innfalsvinkel vil kunne øke følelsen av relevans for studentene, og kanskje også gjøre overføringen av kunnskap til eget virke og egne situasjoner enklere. Jeg støttes her av professor Carolin Kreber:

Kontekstbasert undervisning brukes i mitt materiale på to ulike plan:

• Ved å la innspilt/klingende musikk være basis for arbeidet med harmonikk:

Hver harmoniske funksjon og struktur presenteres og introduseres gjennom innspilt musikk. Ved å lytte til musikkeksempler og arbeide seg igjennom oppgavene som følger med, får brukeren auditive og praktiske erfaringer med harmonikken i musikalske kontekster. De musikalske kontekstene brukes siden som referanse i den teoretiske gjennomgangen av harmonikken.

I isolasjonsøvelser og øvelser for å trene opp indre forestillingsevne tas harmonikken ut av sin musikalske kontekst. Å arbeide med harmonikken utenfor kontekst er nødvendig for å kunne isolere problemer og øve på spesifikke ferdigheter. Brukeren møter deretter på harmonikken i flere ulike musikalske kontekster gjennom arbeid med auditiv analyse-oppgavene. Disse oppgavene består av innspilt musikk der harmonikken skal analyseres auditivt. Det er bevisst valgt musikk fra flere sjangre og epoker til disse oppgavene, slik at brukeren får møte på den samme harmonikken i ulike musikalske landskap.

• Ved å tilby oppgavemateriale der studentene må ta i bruk kunnskapen i virkelighetsnære situasjoner:

Slik autentisk læring vil kunne hjelpe studentene med å se relevansen i emnet, og i å greie å ta i bruk kunnskap og ferdigheter i situasjoner der de trenger dem. I Harmoniske vendinger fins slike oppgaver særlig i de to siste delene av hver modul: Indre forestilling av harmonikk og Auditiv harmonisk analyse. Indre forestilling av harmonikk inneholder blant annet oppgaver der brukeren skal lage auditive representasjoner av enkle partitur, lytte til innspilling med feil, og lokalisere feilene. Oppgavene fins i to vanskelighetsgrader: med c-partitur og med transponert partitur. Denne oppgavetypen ligner det arbeidet både utøvere, pedagoger og dirigenter gjør når de studerer partitur, enten det er i forbindelse med ensemblespill eller ensembleledelse. Det ligner også arbeidet under en prøvesituasjon, der harmonisk oversikt og forestillingsevne ofte er nødvendig for å være i stand til å korrigere gjentatt feilspill, dårlig intonasjon og manglende balanse.

Auditiv harmonisk analyse inneholder oppgaver der brukeren skal lytte til musikk og notere bassgang, harmoniske funksjoner og besifringssymboler. Denne oppgavetypen ligner det en musikkpedagog gjør når han «plukker» en låt som han skal arrangere for elevene sine, eller når dirigenten reharmoniserer et arrangement av en vise for å få det til å låte slik som hun har hørt det i en spesiell innspilling. Auditiv analyse-oppgavene tjener flere mål enn dette, men kontekstualiseringen kan gjøre det enklere å legitimere arbeidet ovenfor studentene, og gjøre det enklere å skape engasjement rundt arbeidet.

Erfaringsbasert læring

Prinsippet om erfaringsbasert læring er et av de viktigste for meg som pedagog. Jeg mener at studentene lærer bast ved å gjøre seg praktiske erfaringer med lærestoffet, reflektere rundt erfaringene, og deretter ha muligheten til å trekke konklusjoner. En slik pedagogikk fordrer læremateriale som stimulerer til aktivitet og refleksjon, heller enn til passiv tilegnelse av fakta og teori.

Å lage læremateriale i tråd med dette prinsippet er ikke enkelt. Jeg har lagt meg i selen for å lage et læreverk der brukeren gjør seg auditive og praktiske erfaringer med lærestoffet som kan brukes til refleksjon og bevisstgjøring. Utfordringen er å bistå brukeren i refleksjonsprosessen, og hjelpe der det trengs for å drive denne prosessen fremover. Jeg skulle ønske at jeg kunne lage et materiale der brukeren kunne formulere det hun har erfart og tenkt, og at denne innsikten kunne ligge til grunn for begrepsliggjøring og teoretisk forklaring. Teknologien bistår meg dessverre ikke med gode nok løsninger til det, og jeg har måtte ta til takke med et kompromiss:

Gjennom den auditive introduksjonen (med tilhørende praktiske oppgaver) får brukeren auditive, praktiske og kognitive erfaringer med det som skal læres. Etter dette følger en teoretisk forklaring, der målet er at kunnskapen fra den auditive introduksjonen begrepsliggjøres og settes i system. Videre følger øvelser der brukeren får anvendt kunnskapen i ulike sammenhenger. Gjennom arbeid med øvelsene blir kunnskapen kontekstualisert og internalisert.

Fra helhet til detalj

Prinsippet om å gå fra helhet til detalj er ivaretatt gjennom at harmoniske funksjoner presenteres og arbeides med i harmoniske mønstre der de ofte forekommer. Slike mønstre kan være kadenser, rundganger, harmoniske sekvenser, med mer. Etter å ha fokusert på funksjonen som en del av en harmonisk helhet, settes lupen på detaljer ved funksjonen.

Å bruke det kjente til å lære det ukjente

Dette prinsippet, som vi kjenner fra konstruktivistisk læringsteori, brukes på to måter i lærematerialet:

• Ved å bruke kjent musikk når ny harmonikk introduseres:

I den auditive introduksjonen av en ny funksjon brukes i de fleste tilfeller viser, folketoner eller barnesanger. Dette er musikk de fleste norske musikkstudenter kjenner til, musikk som er formidlet fra foreldre og slekt, gjennom barnehage og skole, gjennom kulturskole, korps, kor og orkester. Ved å bruke slik musikk vil læringen ofte dreie seg om bevisstgjøring, begrepsliggjøring og systematisering av noe de allerede har hørt og erfart før. Den nye kunnskapen vil enklere kunne settes i sammenheng med det studenten kan fra før, og dermed raskere inngå i studentens mentale kunnskapsstrukturer. For å si det på en hverdagslig måte: Ved å bruke musikk studentene kjenner fra før, vil de ha knagger å henge den nye kunnskapen på.

• Ved å la modulene bygge på hverandre: Se mer om dette under neste avsnitt, mestring og motivasjon.

Mestring- og motivasjon

Hva som motiverer studenter til å arbeide med harmonikk, vil være ulikt fra student til student. Følelsen av relevans for musikkutøvingen, at oppgavene er artige å holde på med, at musikken som brukes er fengende, og at materialet legger opp til mye studentaktivitet, kan være faktorer som virker motivasjonsfremmende. At materialet legger til rette for at studenten kan øve seg på egenhånd, i eget tempo, uten stress og prestasjonspress, kan også styrke motivasjonen. Men det er vanskelig å snakke om motivasjon uten å inkludere begrep som mestringsfølelse, trygghet på eget nivå, og nivåtilpassede utfordringer.

 Harmoniske vendinger er utformet slik at hver modul bygger på hverandre. Kun én ny funksjon presenteres i hver modul. Den nye harmonikken presenteres dermed i harmoniske omgivelser som allerede er velkjente for brukeren, og slik blir ”gammel” kunnskap kontinuerlig repetert.

Materialet er forsøkt utformet slik at brukeren kun møter på ett problem om gangen. Det er allikevel en progresjon innenfor hver moduldel: I delens enkleste oppgaver møter studenten problemet i en kontekst fri for forstyrrende elementer. Etter hvert blir oppgavene vanskeligere ved at brukeren må forholde seg til problemet i en mer kompleks sammenheng. Målet med denne progresjonen er at studenten, ved å gå alle de små skrittene, ved å stadig få litt større utfordringer basert på hva hun allerede har fått til, skal motiveres til å jobbe videre. For at dette skal skje, må hun ha tro på at det er mulig å lykkes i arbeidet. Troen på egne evner vil kunne finne sted dersom hun har opplevd å mestre de foregående oppgavene, og dersom utfordringene som følger er vanskelige nok til å representere en utfordring, men enkle nok til at det er realistisk å få dem til.

I tillegg til at vanskelighetsgraden på oppgavene må stå i forhold til en fornuftig progresjon, er det viktig at lærematerialet inneholder nok oppgaver. Mengdetrening er alfa og omega dersom kunnskap og ferdigheter skal internaliseres. Internalisering av kunnskap er nødvendig for at kunnskapen virkelig skal kunne være til nytte i yrkesutøvelsen som musiker, og internalisering av kunnskap underveis i læringsprosessen gir gode forhold for mestring av det neste som skal læres.

Publikasjonsform

I starten av arbeidet med Harmoniske vendinger var planen å lage en lærebok med tilhørende nettsted. Etter å ha lekt med bok+nettsted-løsningen en stund, kom jeg frem til at det ville være bedre å lage et heldigitalt materiale. Et heldigitalt læreverk er enklere tilgjengelig for alle og enhver, det er mer brukervennlig, lettere å oppdatere og utvide, og- aller viktigst- det kan være interaktivt. En interaktiv publikasjonsform gjør det enklere å lage læremateriale som ivaretar mitt ønske om å lage læremateriale som bygger på prinsippet om erfaringsbasert læring. I tillegg er digitalt læremateriale mer miljøvennlig enn papirbasert materiale, og dessuten mer i tiden.

Ikke lenge etter at jeg hadde begynt å spekulere på hvilken form det digitale læreverket skulle publiseres i, banket en apputvikler på kontordøren min og spurte om jeg ville være med å lage hørelære-app. Jeg innledet dermed et samarbeid med MuApp as, et selskap som lager apper til bruk i musikkutdannelse, og jeg sikter nå mot å publisere lærestoffet i form av en interaktiv app. Det siste halvannet året har vi arbeidet mot å finne digitale løsninger som tilfredstiller mine ønsker for hvordan appen skal fungere, samtidig med at jeg kontinuerlig produserer innhold og prøver det ut i studentgruppene mine.

Finansiering

Det koster å lage app, både fordi det krever mange arbeidstimer, dyre digitale løsninger, og fordi jeg trenger å få spilt inn og mixet et relativt stort antall lydklipp. Mine arbeidstimer er finansiert gjennom arbeidet mitt ved UiT, i form av at jeg kan bruke halve stillingen min på FoU-relatert virksomhet. MuApps står foreløpig selv for sin andel arbeidstimer. Jeg mottok Utviklingsmidler fra UiT, program for utdanningskvalitet, for skoleårene 2016-2018 på kr 100 000. Midlene skal delvis brukes til Harmoniske vendinger, delvis til mine andre utviklingsarbeid, Musikkeksempler.no/Musicificium. I tiden fremover vil jeg starte søkingen etter friske midler.

Materialets oppbygning

Harmoniske vendinger er bygd opp av 17 kapitler eller moduler. I den første modulen introduseres de harmoniske funksjonene tonika og dominant, og brukeren blir gjennom arbeid med materialet kjent med de oppgavetypene og arbeidsmåtene som brukes gjennom hele læreverket. I hver av de følgende modulene innføres én ny harmonisk funksjon eller struktur, samtidig som at kunnskap og ferdigheter tilegnet fra forrige modul blir repetert. Et mål med å bygge opp materialet på denne måten er å sørge for at innlæringen av det nye skjer gjennom en gradvis utvidelse av kognitive skjema og mentale strukturer som brukeren har fra før (jfr. Piaget). Slik kan ny kunnskap alltid relateres til internalisert kunnskap, noe som letter læringsprosessen og øker forståelsen for den ”nye” kunnskapen.

I utarbeidelsen av materialet har det vært viktig å legge til rette for at studentene kan oppleve mestringsfølelse i arbeidet med harmonikk. God forståelse av materialet bidrar til mestringsfølelse, men det alene er ikke nok. For å mestre et lærestoff må stoffet internaliseres. Internaliseringen krever mengdetrening. I emner som dette, hvor både kognitiv kunnskap og praktiske ferdigheter skal læres, må mengdetreningen foregå både i form av praktiske øvelser og teoretiske øvelser. Jeg har derfor vektlagt at lærestoffet inneholder nok oppgaver og øvelser av hver oppgave- og øvelsestype til at mengdetreningen kan finne sted.

Hver modul er delt inn i seks deler. Delene bygger på hverandre på den måten at ferdigheter og begrep som er nødvendige å kunne for å løse oppgavene i del fem og seks læres gjennom arbeid med de andre delene. Tema for de ulike delene er som følger:

• Del 1: Auditiv introduksjon
• Del 2: Teori
• Del 3: Isolasjonsøvelser
• Del 4: Forholdet funksjonssymbol-noter-besifring
• Del 5: Indre forestilling av harmonikk
• Del 6: Auditiv harmonisk analyse

Del 1: Auditiv introduksjon

Hver nye harmoniske funksjon og struktur introduseres gjennom et musikkeksempel. Først skal eksemplet lyttes til. Ved andre gangs lytting følger oppgaver av følgende type:

• Syng musikkeksemplets grunntone.
• Går musikkeksemplet i dur eller moll?
• Lytt igjen. Marker hvert akkordskifte inn i notebildet mens du lytter.
• Hvor mange ulike akkorder hørte du?
• Syng med på bassen. Syng deretter bassen på trinntall. Noter trinntallene inn i notebildet.
• I fjerde takt hører du en akkord vi ikke har arbeidet med tidligere.
• Er akkorden en dur- eller mollakkord?
• Hvilket skalatrinn ligger akkordens basstone på?
• Akkordmønstret i takt en og to repeteres flere ganger igjennom musikkeksempelet. Marker inn i noten hver gang du hører det.

Oppgavene vil naturligvis variere ut fra om det er en harmonisk funksjon eller et harmonisk mønster som er tema, og ettersom hvilken type funksjon det dreier seg om. Målet med oppgavene er å styre lytterens bevissthet mot akkordens funksjon og klang i helheten, samt mot vesentlige detaljer som tonekjønn og basstone. På denne måten kan brukeren av materialet gjøre seg auditive og kognitive erfaringer med den nye funksjonen/strukturen før den teoretiseres og settes i system.

Del 2: Teori

Gjennom teoridelen blir kunnskap ervervet gjennom den auditive introduksjonen begrepsliggjort og satt i system. I den teoretiske forklaringen brukes hele tiden musikkeksemplet og oppgavematerialet fra del en som utgangspunkt. Prinsippet er dermed slik: Først auditiv opplevelse, deretter oppgaver som gir brukeren erfaring med materialet, deretter teori for å sette begrep på det erfarte, sette kunnskapen i system og dermed tilrettelegge for forståelse.

Del 3: Isolasjonsøvelser

Når en ny harmonisk funksjon blir introdusert, blir den presentert i en kontekst der den ofte forekommer. Eksempelvis kan den bli presentert gjennom et musikkstykke bygget over en harmonisk struktur som inneholder den aktuelle funksjonen. Kontekstualiseringen er viktig både for å kunne oppfatte akkordens funksjon i sammenhengen og for å vite hvilke omgivelser den ofte forekommer i. I isolasjonsøvelsene løftes den harmoniske strukturen ut av musikkeksemplet den ble presentert gjennom. Strukturen arbeides med isolert gjennom øvelser der brukeren skal synge strukturens basslinje, synge brutt akkordene som inngår i strukturen, synge akkordenes fellestoner og ledelinjer, samt improvisere over akkordene som inngår i strukturen. Del tre inneholder lydspor der den harmoniske strukturen spilles som koralsats. Koralsats inneholder få elementer som tar fokus vekk fra harmonikken, og er dermed velegnet til isolasjonsarbeidet. Det fins flere innspillinger av den harmoniske strukturen: en der hele lydbildet intakt, en der den spilles uten bassgang, og en der kun bassgangen spilles. Det fins også innspillinger der studenten kan lytte til akkordene sunget brutt over koralsatsakkompagnementet, lytte til forslag til akkordtoneimprovisasjon etc. I arbeidet med å synge brutt akkordene i en harmonisk struktur, kan studenten først lytte til ”fasiten”, deretter bruke den fullstendige innspillingen til støtte mens de selv synger, og etter hvert utfordre seg selv ved å bruke kun den innspilte bassgangen til støtte. De ulike versjonene av lydmaterialet kan dermed fungere som en hjelper på studentens vei mot å utnytte sin egen proksimale utviklingssone (se undervisningsfilosofi).

Del 4: Forholdet funksjonssymbol-noter-besifring

Målet med de tre første delene av modulen er at studentene skal gjøre seg auditive og praktisk-kognitive erfaringer med ny harmonikk, skjønne harmonikkens funksjon i en gitt kontekst, og begrepsliggjøre harmonikken ved hjelp av funksjonsharmoniske benevnelser. For å kunne bruke kunnskapen i de mange ulike situasjonene virket som musiker byr på, er det nødvendig å vite hvilke faktiske akkorder de harmoniske funksjonene utgjør i ulike tonearter. Derfor vil det være nyttig å øve på å ”oversette” funksjonsharmoniske symboler til besifringssymboler og konvensjonell notenotasjon, og å ”oversette” besifringssymboler og harmonikk notert med noter til funksjonsharmoniske symboler. Del fire inneholder øvelser der målet er å trene opp slike ferdigheter.

Del 5: Indre forestilling av harmonikk

Å lage en indre auditiv representasjon av musikk er en svært kompleks prosess. Prosessen kan sammenlignes med det å lese innenat, der leseren ofte hører sin egen indre stemme mens hun leser. Men mens tekstlesingen kan sies å være endimensjonal, består lesingen av musikk av mange lag og dimensjoner. Den som leser må høre for seg tonehøyde, rytme, dynamikk, artikulasjon og harmonikk for å kunne danne seg en helhetlig forestilling av hvordan musikken klinger.

Del fem består av oppgaver designet med mål om å utvikle evnen til indre forestilling av harmoniske forløp. Delen består av to ulike typer oppgaver: én der brukeren skal forestille seg tre ulike harmoniske forløp, for så å lytte til en innspilling som inneholder et av forløpene, og deretter bestemme hvilken av forløpene som ble spilt. I den andre oppgavetypen skal brukeren forestille seg et harmonisk forløp, lytte til en innspilling som inneholder feil, og så markere feilene i notebildet eller funksjonsrekken. I begge oppgavetypene fins det øvelser basert på funksjonsharmoniske symboler og øvelser der konvensjonelle noter ligger til grunn. I noen av øvelsene foreligger notene i form av enkle partitur.

Del 6: Auditiv analyse

Å kunne gjenkjenne auditivt og navngi harmoniske funksjoner og strukturer er en nyttig egenskap blant annet for å kunne transkribere eller arrangere musikk og for å kunne jobbe med spenningsoppbygning og intonasjon i utøvingen. I del seks fins oppgaver for å trene opp denne evnen.

De samme harmoniske funksjonene og strukturene kan høres ulike ut i forskjellig type musikk på grunn av faktorer som harmonisk rytme, rytmikk generelt, instrumentasjon, tempo, polyfoni, stilegne harmoniske tilleggstoner, gjennomgangstoner i melodikk, med mer. Dette tilsier at studentene gjennom øvingsmaterialet bør møte på de samme harmoniske elementene i ulike musikalske kontekster, slik at de lærer å gjenkjenne dem i et mangfold av musikalske omgivelser, og også i musikk som ligner musikken de selv arbeider med som utøvere og/eller pedagoger. Oppgavene i denne delen er, som en konsekvens av dette synspynktet, hentet fra et variert utvalg innspilt musikk fra ulike stiler og epoker. I de fleste oppgavene er melodistemmen i musikkutdraget oppgitt. I en del av oppgavene skal studentene markere i notebildet hver gang en bestemt harmonisk struktur spilles, mens andre oppgaver går ut på at de skal bestemme harmoniske funksjoner og eventuelt også notere bassgangen. Oppgavene er progressivt ordnet, eksempelvis er det enklere å gjenkjenne den aktuelle harmoniske strukturen i oppgave en enn i oppgave fem.

I en studiehverdag er det uunngåelig å bruke tid og krefter på å forberede studentene på eksamen. På eksamen i Lytting og gehør ved min arbeidsplass skal studentene gjenkjenne og beskrive harmoniske forløp ved å lytte til akkordprogresjoner spilt i koralsats på piano. Det er viktig at studentene har fått øve seg på å gjenkjenne harmonikk også i en slik musikalsk kontekst før eksamensdagen er der. For å møte studentenes behov for eksamenslignende øvingsmateriale inneholder auditiv analyse-delen oppgaver med koralsats spilt på piano.

Avveininger og begrensninger

Valg av system for å beskrive harmonikk

Det fins ulike system for å analysere og beskrive harmonikk, noen er relative, andre er absolutte. De relative systemene beskriver akkordenes forhold til hverandre og til tonika, mens de absolutte forteller hvilket tonemateriale akkordene inneholder. Vanlige systemer er det funksjonsharmoniske systemet, romertallsystemet, nashville-systemet, besifring og generalbass. Det fins fordeler og ulemper med alle systemene, og det vesentlige blir dermed å velge et system som tjener hensikten best mulig.

I mitt materiale er hensikten å utvikle evnen til å forstå og gjenkjenne harmonikk ut fra hver akkords funksjon i en musikalsk helhet og akkordenes relasjon til hverandre og til tonika. Jeg har derfor valgt å bruke det funksjonsharmoniske systemet. I tillegg til at systemet, som navnet sier, beskriver akkordenes funksjon, er systemet det hyppigst brukte i den klassiske musikktradisjonen i norge.

For å kunne omsette kunnskap rundt harmonisk funksjon til praktisk anvendelse, må studentene vite hvilke faktiske akkorder funksjonssymbolene representerer. Derfor brukes besifringssystemet, som er et absolutt system, parallelt med det funksjonsharmoniske systemet.

Hvor detaljert skal den harmoniske analysen være?

I auditiv analyse-oppgavene vil det være relevant å vite hvor detaljert analysen skal være. Dette lærematerialet handler om å lære å gjenkjenne harmoniske basisstrukturer. Det er derfor ikke meningen at studentene skal analysere detaljer som gjennomgangstoner, dreietoner og forslagstoner. Det vil gjøre analysen unødvendig kompleks, og ta fokus vekk fra basisstrukturene. Signifikante detaljer ved harmonikken, som septimgjennomganger og dominantforholdninger, skal tas med i analysen.

Valg av sjanger

Et mål i utarbeidelsen av Harmoniske vendinger er å gjøre materialet så sjangerbredt som mulig, slik at flest mulig kan ha glede av det. Musikere i dag trenger også å ha en så sjangerbred kompetanse som mulig, blant annet kan det være nyttig med kunnskap om hva som kjennetegner ulike sjangere.

På tross av gode intensjoner har jeg allikevel måtte stikke fingeren i jorda på dette området. Min kompetanse er innen den klassiske tradisjonen, og det er hovedsaklig det klassiske repertoaret jeg har oversikt over og innsikt i. Derfor inneholder materialet en overvekt av klassiske musikkutdrag, både når det kommer til eksempelmusikk og musikk tilhørende oppgavematerialet. Det er også brukt en god del viser, folketoner og barnesanger, noe jeg mener er viktig fordi de fleste studentene er godt kjent med denne musikken fra før (se undervisningsfilosofi: Fra det kjente til det ukjente).

Valg av innspillinger til nettstedet

I valget av innspillinger til nettstedet harmoniskevendinger.com harv det vært viktig å finne innspillinger der bassen er tydelig og lett å oppfatte i lydbildet. Innspillinger med rene lydbilder har blitt valgt fremfor versjoner som inneholder grammofonstøy eller bakgrunnsstøy fra publikum. I musikkstykker der tempoet varierer mye fra innspilling til innspilling, er det ofte valgt en versjon med et litt langsomt tempo, slik at den som skal løse oppgaven har best mulig tid til å oppfatte harmonikken. I enkelte tilfeller er det lagt ved to innspillinger. Dette skyldes som regel at ulike sider av musikken kommer frem i de to versjonene, eller at innspillingene har veldig ulike tempi.

I oppgaver med musikk fra andre sjangere enn den klassiske, er det vektlagt å finne versjoner av musikkeksemplene som har så tydelig og «ren» harmonikk som mulig. Det betyr at innspillinger der akkordene inneholder veldig mange tilleggstoner er unngått til fordel for harmonisk enklere versjoner. Versjoner med “walking-bass” er også unngått til fordel for innspillinger der bassen spiller grunntone, ters, kvint eller septim i majoriteten av akkordene.

Disse pedagogiske kriteriene for valg av innspillinger har resultert i at den vedlagte innspillingen ikke alltid er den mest kunstnerisk interessante, eller den en lytter aller helst ville ha foretrukket å lytte til. Når det er sagt, har det selvfølgelig vært ønskelig å finne innspillinger som er gode både med hensyn til den kunstneriske og den håndtverksmessige kvaliteten.

Status og framdriftsplan

Sommeren 2017 jobber MuApps og jeg med å ferdigstille en betaversjon av appen. Betaversjonen inneholder læremateriale fra kapittel 1, og er en så ferdig versjon av kapittelet som det er mulig å lage før utprøvingsfasen. Versjonen skal være ferdig innen utgangen av juli 2017, slik at vi kan starte utprøvingen ved studiestart/skolestart i august.  Ved skoleårets start vil betaversjonen testes ut på utvalgte videregående skoler og på studenter ved Musikkonservatoriet i Tromsø.

Når betaversjonen er utprøvd og revidert starter arbeidet med å implementere innhold i de øvrige kapitlene. Da vil alle digitale løsninger være ferdigutviklet og ferdig testet, slik at hovedarbeidet vil bestå i å ferdigstille innhold og å få spilt inn og mixet musikkeksempler. Jeg har et håp om å ha hele appen ferdig innen våren 2019.

En større mengde auditiv analyse-oppgaver som skal brukes i appen er ferdigstilt. Disse er passordbeskyttet fordi appen foreløpig ikke er publisert, og finnes i vedlegg.