Sideinnhold
Innledning
Målgruppe
Pedagogisk forankring
Valg av musikk
Finansiering og samarbeidspartnere
Innledning

Skjermbilde av musikkeksempler.no
I det følgende vil jeg presentere mitt pedagogiske utviklingsarbeid Musicificium .
Som hørelærepedagog opplever jeg ofte å bruke mye tid på å lete etter gode musikkeksempler på det som skal gjennomgås i timene. Det er nærliggende å tro at andre som underviser i faget også bruker tid på dette. Jeg ønsker med nettstedet Musicificium å tilby en eksempelbank som letter letearbeidet, både for meg selv, og for alle andre som underviser i hørelre og beslektede fag. Nettstedets primære funksjon er altså å være et verktøy til bruk i planlegging og gjennomføring av hørelæreundervisning og annen undervisning der det er relevant å bruke musikkeksempler.
Nettstedet inneholder eksempelmusikk på ulike rytmefigurer, taktarter, modulasjoner, modale modi, med mer. Eksempelsamlingen dekker mange av temaene som det tradisjonelt arbeides med i hørelæreundervisning. Disiplinene harmonikk og polyrytmikk er utelatt, noe som skyldes at hørelæremiljøet ved UiT for tiden utvikler mye nettbasert læremateriale på den fronten.
Musicificium må sees på som et pågående arbeid heller enn et ferdig sluttprodukt. Nettstedet bygges kontinuerlig ut etterhvert som jeg kommer over gode eksempler, eller ettersom jeg får tips om eksempler herfra og derfra.
Arbeidet med Musicificium ble påbegynt i 2013, da under navnet Musikkeksempler.no. Skoleåret 2017/2018 ble nettstedet modernisert og redesignet i samarbeid med Mark Stendersen ved Result/UiT, og skiftet navn til Musicificium. Musicificium inneholder, i tillegg til eksempelsamlingen, en del egenprodusert læremateriale som i stor grad tar utganspunkt i musikken i eksempelsamlingen.
Målgruppe
Musicificium ble opprinnelig laget med tanke på mine masterstudenter i hørelære med didaktikk og praksis. Studentene spurte ofte om forslag til eksempelmusikk i forbindelse med deres undervisningpraksis, og jeg kom i den forbindelse på idéen om å lage en eksempelbank tilgjengelig for alle som måtte trenge den.
Parallelt med at arbeidet med eksempelbanken skred frem, produserte jeg en del læremateriale basert på eksemplene i samlingen. Jeg ønsker og håper at dette materialet kan være nyttige for andre enn meg selv, og har av den grunn utvidet nettstedet til å inneholde en bank med egenprodusert læremateriale.
Målgruppen for nettstedet er alle som underviser i hørelære, musikkteori og beslektede fag. Materialet vil kunne være nyttig både for erfarne lærere og for studenter som skal bli lærere. Jeg tror nettstedet også kan være nyttig for musikkpedagoger i skole, kulturskole og det frivillige musikkliv.
Tidvis får jeg tilbakemeldinger fra personer som ikke underviser i fag som hørelære, men som sier at de har glede og nytte av nettstedet. Det kan tenkes at materialet kan være nyttig i forbindelse med selvstudium i eksempelvis hørelære og musikkteori. Det må allikevel presiseres at materialet ikke er utformet med tanke på å være et læreverk til bruk for studenter eller til selvstudium. Materialet har ingen systematisk progresjon, metodiske anvisninger, begrepsforklaringer etc, og det forutsettes at brukeren har kjennskap til de begreper og notasjons- og benevnelsessystemer som det kan forventes at en ferdig utdannet musikkpedagog kjenner til.
Pedagogisk forankring
Den bakenforliggende tanken med eksempelbanken er ønsket om å gjøre hørelæreundervisningen kontekstbasert. (Se undervisningsfilosofi for mer om kontekstbasert undervisning). En måte å gjøre dette på, er å presentere stoffet som skal læres gjennom klingende musikk, og så gi studentene mulighet til å lytte til-, og arbeide med det slik det forekommer i ulike musikalske kontekster. En slik innfallsvinkel forutsetter god tilgang på eksempelmusikk, og det er nettopp det Musicificium kan bidra med.
I min undervisning er også prinsippet om å bruke det kjente til å lære det ukjente viktig (Se sosialkonstruktivisme for mer om dette). I en undervisningssituasjon kan dette eksempelvis foregå ved at studentene lærer en rytmefigur gjennom å synge en sang de kjenner fra før, som inneholder denne rytmefiguren. Læringen vil deretter bestå i å lede studentenes oppmerksomhet mot den aktuelle rytmefiguren, isolere den og øve på den, og deretter begrepsliggjøre den ved hjelp av symboler, språk og nødvendig teori. Denne metoden forutsetter musikkeksempler som studentene kjenner godt fra før, og det vil da være nærliggende å ta i bruk folketoner, viser, barnesanger, evergreens, og lignende. Eksempelbanken inneholder, så langt det lar seg gjøre, minst ett slikt eksempel i forbindelse med hvert element, struktur eller fenomen som eksemplifiseres. I noen kategorier, slik som vekslende taktarter med ulike grunnslag, har det ikke ennå lyktes meg å finne eksempler som studentene kjenner godt fra før, og som ikke er rettighetsbelagte. Det jobbes med saken!
I nettstedets læremateriale vil de samme prinsippene være sentrale. I tillegg utformer jeg materialet så godt det lar seg gjøre i tråd med prinsippene om erfaringsbasert læring og induktiv læring/top down-læring. Motivasjons- og mestringsteori virker også inn på utformingen av materialet, tilsvarende slik det er beskrevet i presentasjonen av Harmoniske vendinger.
Valg av musikk
I tråd med ønsket om å kunne vise ett og samme musikalske fenomen i flere ulike musikalske kontekster, er det viktig å finne eksempelmusikk fra et bredt spekter av sjangre, epoker og tradisjoner. På grunn av min bakgrunn, som i stor grad er fra den såkalte vestlige kunstmusikktradisjonen, har jeg ikke like stor oversikt over repertoaret i jazz, rock, pop etc som jeg har over det klassiske repertoaret. Jeg forsøker å utvide min egen horisont med å lete etter god eksempelmusikk også i disse sjangrene, men jeg må innrømme at det fortsatt er en overvekt av musikk fra den vestlige kunstmusikktradisjonen i materialet. Studentene mine kommer tidvis med bidrag til eksempelbanken, og disse bidragene er ofte fra sjangre jeg ikke kjenner godt til selv. Studentenes engasjement og personlige bidrag til eksempelbanken er noe jeg setter stor pris på!
Musikkeksemplene foreligger i form av spotifylenker, noe som vil si at brukeren må ha et abonnement på tjenesten for å kunne lytte til musikken. Denne løsningen gjør at jeg omgår rettighetsproblematikk, og i tillegg gir det meg tilgang til å bruke enorme mengder innspilt musikk. Til mange av musikkeksemplene ligger det vedlagt lenke til notemateriale. Notematerialet ligger på serveren IMSLP, og er gratis tilgjengelig for alle og enhver.
Det er ofte mange innspillinger å velge mellom av ett og samme musikkstykke. Når jeg har valgt ut innspillinger til eksempelbanken, har pedagogiske kriterier veid tyngre enn estetiske. Dersom målet er å eksemplifisere en rytmefigur, har jeg valgt den innspillingen der rytmefiguren høres tydeligst, og der tempoet ikke er for hurtig eller for langsomt til at figuren er enkel å oppfatte. Dersom det har vært flere innspillinger å velge mellom etter at pedagogiske hensyn er tatt, har mine estetiske preferanser veid tyngst.
Finansiering og samarbeidspartnere
Jeg har gjort størstedelen av arbeidet med Musikkeksempler.no og Musicificium selv, gjennom bruk av min FoU-tid i stillingen som hørelærepedagog ved UiT. Grafisk designer og programmerer Mark Birger Stenersen ved RESULT/UiT har bistått meg med teknisk hjelp og råd underveis i arbeidet. Marks bidrag er finansiert delvis gjennom hans stilling, delvis gjennom prosjektmidler fra Result/ Program for utdanningskvalitet ved UiT.
Alle illustrasjoner på Musicificium er laget av Aurora Sæterhaug Bye. Hennes bidrag er finansiert gjennom innovasjonsmidler fra CEMPE/ Norges Musikkhøgskole. Midler fra CEMPE og RESULT har også bidratt til å dekke utgifter til programvare og øvrig teknisk support.
Musicificium ble presentert for det skandinaviske hørelærekollegiet i oktober 2017 på den hørelærepedagogiske konferansen i Tromsø. Nettstedet ble også presentert på CEMPEs konferanse «Becoming musicians- student involvement and teacher collaboration in higher music education» på Norges Musikkhøgskole oktober 2018, for eget kollegium desember 2018 og på UiTs Fyrtårnkonferanse mai 2019.